Navn i nyhetene

– Vil bli som et vanlig forkjølelsesvirus

Ett år etter at koronaviruset begynte å feste grepet i verden, har mye gått som virusekspert Gunnveig Grødeland trodde. Hun tror viruset vil bli som et relativt vanlig forkjølelsesvirus.

Bilde i Apollon 2018/3

NY TYPE VAKSINE: Gunnveig Grødeland og Bjarne
Bogen er to av forskerne på
Institutt for klinisk medisin
som har utviklet en helt ny
vaksineteknologi.

Hvem: Gunnveig Grødeland (42)

Hva: Vaksineforsker ved Immunologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Hvorfor: Det er snart ett år siden koronaviruset kom til Norge.

Det er nå snart ett år siden første smittetilfelle ble oppdaget i Norge, og snart ett år siden WHO erklærte pandemi. Hvordan har dette året vært for deg, som jobber midt i dette feltet? – Travelt! Og spennende. Det er jo interessant at så mange nå er så opptatt av å forstå immunsystemet ordentlig.

Jeg intervjuet deg i mai i fjor. Da sa du at det er langt større sannsynlighet for at dette viruset vil forandre seg i riktig enn i gal retning. Nå har vi fått flere mutasjoner som er mer smittsomme, men ikke nødvendigvis farligere. Går det den veien du trodde? – Ja, det gjør jo det. Mutasjonene har blitt mer smittsomme, og jeg tror fortsatt at dette viruset etter hvert vil bli som et relativt vanlig forkjølelsesvirus. Det vil ikke skje i løpet av det neste året, men det vil gå den veien over tid.

Likevel tror mange eksperter at vi vil trenge å vaksinere oss mot dette flere ganger de neste årene? – Ja, man vil fortsatt trenge vaksiner, men jeg ser ikke for meg at hele befolkningen vil trenge det etter hvert. De første par årene vil det gjelde oss alle, men så vil det nok bli som med influensavaksinene, at det anbefales for risikogrupper. Det som er bra nå er dessuten at neste gang et nytt virus fra koronafamilien går til menneske – vi regner med at det vil skje igjen på et eller annet tidspunkt – vet man hvordan man skal lage vaksiner mot det.

I august sa du at vaksinearbeidet hadde gått raskere enn du trodde, men trodde den generelle befolkningen i Norge tidligst ville få vaksiner sent på våren i år, etter helsepersonell. Nå er vi i gang med vaksinering. Sett i dette perspektivet burde vi kanskje ikke klage over at det går for tregt med vaksinering? – Nei. Vi begynte i en annen ende enn jeg gikk ut fra, med risikogruppene. Men det ser fortsatt ut til at de som ikke er i risikogrupper eller helsepersonell vil få vaksine utpå våren. At det har gått så fort er oppløftende nyheter.

Du har tatt til orde for å prioritere tett befolkede områder først i stedet for å dele vaksinene likt ut i hele landet. Folkehelseinstituttet skal snart komme med en ny vaksinestrategi. Slik situasjonen er nå, hva ville vært ditt råd hvis du ble spurt? – Jeg ville, når man kommer i den fasen hvor man har beskyttet de aller mest utsatte risikogruppene, vurdert å fokusere mest på vaksineringen i de største byene – Oslo, Bergen og Trondheim. Man har allerede kommet så langt i vaksineringen at man bør begynne med dette nå. Grunnen er at det for eksempel i Oslo har vært kontinuerlig smittespredning, mens mange andre steder bare har hatt enkeltutbrudd. Hvis man klarer å skape noe i nærheten av flokkimmunitet i storbyene vil det også ha konsekvenser for landet ellers.

Mener du man også bør ha en skjevfordeling internt i byene? – Ja, det er forskjeller i smittemønstre som delvis nok kan forklares med sosiale forskjeller internt i Oslo, og som man bør ta høyde for. I tillegg til å prioritere storbyene er det også enkelte mindre kommuner der det er mye bevegelse av folk inn og ut, på grunn av industri, som man bør vurdere å vaksinere før andre områder.

FHI sier at hvis alt går etter planen, kan alle over 18 år være fullvaksinert før sommeren. I et slikt scenario – i hvor stor grad må man fortsatt da ha restriksjoner og smittetiltak? – Det kommer an på. Da vil man ikke trenge restriksjoner inne i Norge, men kanskje for inn- og utreise. Spørsmålet er hva som skjer i verden rundt oss, for eksempel om andre land har andre mutasjoner og et helsevesen som fungerer. Selv om man er vaksinert, kan andre ting skje når man reiser på ferie, som gjør at man er utsatt hvis landet man er i for eksempel ikke har et helsevesen som fungerer.

Så er det faste spørsmål. Hva gjør du når du skeier ut? – Spiser altfor mye sjokolade. Gjerne mørk sjokolade.

Hva ville du gått i demonstrasjonstog for eller mot? – Egentlig ganske mye rart. For økt grad av likestilling, for miljø, mot rasisme. Er det noe du angrer på? – Nei, jeg tror det ofte kan være bedre å gjøre et forsøk enn å være redd for å prøve. Hvem ville du helst stått fast i heisen med? – Kamala Harris. Jeg ville hørt hva hun tenker om samfunnsutviklingen videre i USA. De har jo enorme problemer med en polarisert befolkning, og hun sitter sentralt plassert for å løse dem.

Les også: – Det har gått raskere enn jeg trodde

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og alle Dagsavisens utgaver, se våre abonnementstilbud her.

Åsne Gullikstad

Åsne Gullikstad

Journalist