Det er torsdag formiddag på Onsøy bibliotek. I 2. etasje griper en lettere nervøs Storm ukulelen, og drar i gang første vers av den tradisjonsrike barnesangen og folkevisa «Pål sine høner». En gruppe barn fra Bamseby barnehage følger spent med, og noen av dem synger også med på enkelte strofer.
– Jeg elsker små mennesker mye mer enn voksne mennesker, de har liksom null agenda og en sånn herlig energi, stråler forfatteren etter å ha gjennomført sin aller første høytlesning for det unge publikummet.
«Sirkus Pepperonini & hønsekanonen» handler altså om hva som skjer med Pål etter han har rømt hjemmefra og tatt med seg alle hønene. Her møter man sirkusdirektør Pål-O-Pepperonini og hans fabelaktige fjærkre som både selger billetter, rigger sirkuset, syr kostymer og utfører halsbrekkende kunster i manesjen.
«Hvert år rigger Pepperonini og hønene i stand et nytt og enda mer fantastisk nummer, alt for å bli Årets sirkusdirektør og få midtsideoppslaget i sirkusdirektørenes eget magasin, Floss & Tights. Pepperonini har nemlig vært nominert 9 år på rad, men har aldri vunnet prisen. I år har han fått spesialbygget en splitter ny hønsekanon, men så dukker det opp en mystisk eske med post …», heter det forlaget Cappelen Damms egenomtale.
Flere forestillinger
Storm har rett og slett invitert seg selv til å holde høytlesningsshowene for barn ved Onsøy bibliotek, noe de velvillig takket ja til.
– Det å få gitt ut en bok på Cappelen Damm er jo stort i seg selv, det er det ikke mange som får, så bare det sier en del om kvaliteten på boka. Vi visste jo ikke hvordan hun var til å opptre og lese, men hadde sett boka og visste at den var fin, og med veldig fine tegninger også, sier filialansvarlig Bente Lie Bjerke.
Hun mener samtidig at Storms fargerike barnefortelling kan være en fin måte å introdusere en ny generasjon for en vise som de aller fleste voksne har et forhold til. Fredag sto en ny barnehage for tur, før det kjøres en åpen forestilling lørdag.
– Jeg skal også ta kontakt med hovedbiblioteket i byen og spørre om å få gjøre det samme for de barnehagene som sokner dit. Jeg har funnet ut at det er en glimrende måte å gjøre det på, for da kan jeg ha flere puljer uten at jeg må flytte på meg, sier Camilla Victoria Storm.
Og alt dette er også et ledd i arbeidet med å bygge seg opp til «ildprøven» på Deichman i Oslo i desember.
– Det er skummelt, det! Da kommer jeg til å lese enda fortere, gå helt opp i «smurf». Men det er dette som er den langsiktige planen; å skrive bøker, lese dem høyt for små mennesker og så repetere prosessen, utdyper hun.
[ Jan-Erik Fjell bytter bestialske drap med overmodig olabil-satsing (+) ]
Mye på lager
For dette er bare en av mange barnebokideer forfatteren, illustratøren og designeren fra Gressvik har sittet på i flere år.
– Da barna mine var små utviklet de en slags uthalingstaktikk for å få lov til å være våkne lenger. Først leste vi bok, så sang vi, og så ble de sånn «hva skjedde etter det, mamma?». Da må man jo begynne å finne på, og hva gjør du hvis du har 99 høner og en traktor, og er på rømmen? Man starter vel et hønsesirkus, da!
– Det var et sleipt triks fra barna mine, men som jeg elsker, for da kan jeg være hyperkreativ. Så jeg har brukt mye tid på viderefortellinger av andre sanger og bøker, sier Storm.
Men det er altså først nå det har blitt en helt egen utgivelse av det, der hun står for både teksten og illustrasjonene.
– Jeg har ikke turt å sende til forlag før, men jeg har mange manus som er nesten klare til å sendes, og så har jeg feiget ut. For to dager siden fikk jeg e-posten jeg har ventet på hele livet, fra redaktørene, som skrev: «Vi har lyst til å jobbe mer, har du noe annet i skuffen?». Og jeg bare «yes! Skuffen min er full!». Da ble jeg veldig lykkelig, og fløt på en euforisk følelse resten av dagen.
– Nå vet jeg ikke om de velger noen av manusene jeg allerede har, eller om det blir mer Pepperonini, men det blir i alle fall flere bøker. Så jeg er veldig takknemlig og glad, fastslår Storm.
[ Lego-oppdrag gir elever byggenever og kodehoder (+) ]
Samspill
Når leseseansen for Bamseby-barna er vel overstått, svarer de alle et høylytt «Jaaa!» på spørsmål om de har hatt det morsomt. Og når journalisten følger opp med å spørre dem hva som var mest gøy, kommer det like samstemt tilbake:
– Eventyret!
Det er likevel liten tvil om at det å få prøvespille på ukulelen og ta på seg sirkusdirektørens snurrige løsbart, blir møtt med vel så stor entusiasme.
– Da vet jeg at jeg trenger flere av begge deler til senere. Jeg er jo notorisk ukulele-samler, og tror ikke jeg vil fortelle mannen min hvor mange jeg faktisk har. Når jeg kjøper nye, sniker jeg dem bare usett inn i huset, og når en blir oppdaget sier jeg at den har vært der hele tida, humrer Storm.
– Jeg har nok litt dårlig selvtillit, og føler på en måte at boka ikke er nok i seg selv, at jeg må gjøre noe mer ut av det. Men det er nok lurt å spille litt også, og jeg så jo at det morsomste som skjedde var at de fikk prøve ukulele, legger hun til.
Og på vei ut døra, før de rusler fornøyde tilbake til barnehagen med noen eksemplarer av boka de nettopp har blitt introdusert for, leverer barna en hilsen som tydelig varmer forfatterdebutanten:
– Ses neste gang, og takk for at vi fikk låne gitaren!
[ Fredrikstads egen fredspris: Nå søker de nye verdige kandidater (+) ]
