Gjørme, kroppsvæsker og en skog i Halden

Ida Fjeldbraatens første bok får voksne menn til å ville pusse tenna.

Hvem: Ida Fjeldbraaten 
Hva: Forfatter og kreativ leder i Hausmann reklamebyrå
Hvorfor: Har debutert med boka «Jerv» og fått pris fra Fredrik Halvorsens legat for den. Skal samtale om boka med Simon Hagerup på Litteraturhuset 17. september

Kristopher Schau sa han måtte pusse tenna etter å ha lest boka di. Tidenes kompliment, eller?
– Nå har jo han gjort litt av hvert. Så å få han til å pusse tenna... Da har jeg hvertfall etterlatt et inntrykk.

Hva er det med boka som gir menn som har sett og opplevd det meste belegg på tenna?
– Det er jo en bok som går inn i ganske mørke deler av både det å være menneske og det å være dyr. Man går jo inn i gjørme og kroppsvæsker. Jeg beskriver en del kanskje ubehagelige scener som jo er ment å vekke litt avsky, men som jeg synes er spennende å utforske i en litterær tekst. Det er litt uvanlig kanskje, og ofte så tillater man seg ikke å gå inn i det ubehagelige og ekle, og det har jeg virkelig prøvd på i denne boka. Da er det fint å sitte igjen med det belegget på tenna. Da har jeg gjort noe riktig kanskje.

Hva er det viktigste temaet du tar opp i boka di?
– Den går grunnleggende til verks i hva mennesket er, og hva det er som skiller oss fra dyrene. Hva er det i oss mennesker som vi hele tiden prøver å trigge av krefter og så videre, for å lunne leve siviliserte liv. Det er jo en litt sånn natur og kultur-bok, hvor man utforsker forskjellen i det kulturelle og det som bare er drifter og instinkter, på en måte. Også er det en bok om det å være utelatt av et samfunn, det å stå utenfor. Begge karakterene i boka har et utenforskap. Jenta har det i form av å være annerledes, jerven har det i form av å være den svakeste i sin flokk.

Følg Demokraten på Facebook og Instagram!

Da du vant prisen fra Fredrik Halvorsens legat, brukte du mesteparten av takketalen din på å takke Fredrikstad. Det likær vi jo, men så leste jeg at du også har bodd deler av barndommen i Haldenskævv?
– Ja. Jeg har bodd i Ør, som ligger mellom Halden og Sverige. Da hadde vi en enorm nærhet til naturen. Vi bodde i et lite hus, uten tv men med radio. Jeg og broren min brukte jo mye skævven som vår lekeplass, og den ble innlemmet som en del av hjemmet. Jeg har vært mye på jakt også. Vi levde oss litt inn i dyrenes verden, løp over røtter og mose og skau. Spesiell opplevelse som fortsatt sitter i oss, og noen av scenene i boka er kanskje inspirert av det.

Later vi mennesker som at vi ikke er dyr?
– Vi prøver i hvert fall, som er en bra ting, å være siviliserte mot hverandre. Det er et lag av høflighet som dyr ikke har kanskje. Evnen til å analysere, til å skille mellom godt og vondt. Eller, noen av oss kan det hvertfall. Det som kan skje er jo når man glemmer at vi har disse sidene som er dyriske, og fortrenger dem til et nivå hvor vi ikke lenger kjenner oss igjen. At vi fremstår mer kultiverte enn det vi egentlig har mulighet til å være som mennesker, fordi vi har fortsatt primære behov.

Så det menneskelige kræsjer litt med det instinktive?
– Forventningene til at alle mennesker skal være høykulturelle og siviliserte mennesker til enhver tid, kan være urimelig. Fordi det nettopp i visse situasjoner jo ikke er mulig. Havner vi i krisesituasjoner, hva er det i oss som kommer frem igjen da? Ganske mye av det menneskelige sitter i oss, det å ta vare på hverandre. Men også at vi sitter igjen med behov som vi uansett må dekke, og slåss for å dekke. Det er ikke noen bastant mening i det i boka, det er mer en utforskning av det.

Les også: Anmeldelse «Dianas bryllup»: Fornøyelig komedie med prinsesse Diana spøkende i bakgrunnen

Hvilken bok har gjort størst inntrykk på deg?
– Å helvete, den er hard! Det er for mange.. Men hvis jeg skal nevne en jeg tenkte på nå, så er det «Utvidelse av kampsonen» av Michel Houellebecq. Ja, den har gjort enormt inntrykk.

Hva gjør deg lykkelig?
– Å bade! Ja. Bade i havet, en enkel vei til lykke. Da glemmer jeg alt annet, også er jeg bare i havet.

Hva gjør du når du skeier ut?
– Da drar jeg på fest med vennene mine. Jeg elsker middager med mye rødvin, og å sitte med bra folk og prate lenge. Det er favorittingen min utenom å bade.

Er det noe du angrer på?
– Ja, det er masse. Men skal vi inn i det? Sånn, i livet, liksom?

Ja?
– Det er vanskelig å svare på fordi alt fører en fremover uansett, selv om man har gjort dumme ting. Siden jeg er der jeg er nå, så får jeg vel si det var greit likevel. Nå er jeg jo ganske fornøyd.

Hvilken superkraft skulle du ønske du hadde?
– Da tror jeg jeg ville kunne vite alt, på en måte.

Det var ikke rent lite!
– Det er snakk om at Goethe var den siste personen som visste alt. Men nå har verden blitt så stor at man kan ikke det lenger. Men en eller annen evne der man får kunnskap inn og at det blir sittende.

Hvem var din barndomshelt?
– Jeg hadde ikke så voldsomt mange, men en lokal en var Klaus Hagerup. Jeg leste bøkene hans om og om og om igjen. Var veldig stor fan av han både som person og forfatter.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog for?
– Jeg gikk i så mange demonstrasjonstog da jeg var ung og bodde i Fredrikstad, men da gjorde man det kanskje mye for det sosiale. Var Natur og Ungdom og sånn. Men jeg har et svar: at alle mennesker skal ha i utgangspunktet like muligheter, men friheten til å gjøre det de vil med de mulighetene.

Hvilke tre personligheter ville du invitert til middag?
– David Bowie, han er sikkert veldig gøy å være på fest med. En intelligent fyr. Også tror jeg det hadde vært veldig kult å spise middag med Siri Hustvedt, hun er så ekstremt smart og kunnskapsrik. Hvem skal man slenge inn i det laget der da? Da må det bli Jesus da. Hvis du først tar sjansen, lissom.

Haha, og masse rødvin!
– Tror han hadde synes det var kult. Det hadde vært et bra lag!

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Demokraten og Dagsavisen, se våre abonnementstilbud her.