Debatt

Kollektivtrafikk i egenregi!

Drift i egenregi er lurt, lønnsomt og styringseffektivt.

«Anbudsutsetting av lokaltransport gir dårlig utnyttelse av ressurser», skriver Rødt.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Ann May Noomi Martinsen – fylkesstyrerepresentant Rødt Viken, Jan Petter Bastøe – gruppeleder Rødt Sarpsborg og Hannah Berg – gruppeleder Rødt Fredrikstad

Sist uke ble det klart at Nobina vant anbudsrunden om å drifte kollektivtrafikken i Nedre Glomma-regionen. Tillitsvalgte melder om at de ansatte er bekymret for hvilke endringer virksomhetsoverdragelsen vil få for dem. Rødt mener slike anbudsrunder fører til unødvendig usikkerhet for de ansatte, og at tiden er moden for å ta kollektivtrafikken i egenregi når Østfold gjenoppstår.

Østfold kollektivtrafikk (ØKT) er heleid av Viken fylkeskommune, og er dermed på papiret et offentlig selskap. Selskapet fungerer som en fylkeskommunal bestillerenhet for kollektivtrafikk i Østfold, hvor hovedoppgaven er å samordne kollektivtrafikk og skoleskyss med buss i fylket. ØKT eier ikke transportmidlene selv, men inngår kontrakter med ulike operatører, og definerer kravene som ligger i anbudene etter den såkalte bestiller/utfører-modellen.

Viken fylkeskommune har det overordnede ansvaret for kollektivtransporten i hele Viken, og de politiske styringslinjene blir vedtatt i fylkestinget. En rapport utført av TØI (Transportøkonomisk Institutt), hvor det sees på fremtidig organisering av kollektivtilbudet i Viken, slår fast at: «Styringen av ØKT er svekket etter fylkessammenslåingen: På grunn av økt avstand til politikere lider arbeidet i ØKT av mangel på muligheter til avklaringer av sentrale spørsmål.»

Egenregi gir oss muligheten til å jobbe bevisst og bærekraftig, og ikke minst spare inn på administrative kostnader.

Et godt eksempel på dette ser vi nå. Tillitsvalgte for bussjåfører i ØKT sitt driftsområde melder om manglende hensyn til sjåførsikkerhet ved tildeling av nytt anbud i Nedre Glomma.

Dette på tross av at Fylkestinget vedtok følgende i Årsbudsjett og økonomiplan 2022-2035: «Fylkestinget ber fylkesrådet påse at det innføres nødvendige minimumskrav til sjåførsikkerhet for bussmateriell som betjener fylkeskommunens bussruter, i samarbeid med berørte arbeidstakerorganisasjoner.» Og «at tilbydere med materiell som har bedre sjåførsikkerhet enn minimumskravet gis fortrinn for kontrakt om deres tilbud for øvrig vurderes likeverdig som andre tilbydere.»

Vi i Rødt mener at veien fra politiske beslutninger, til utført oppdrag er altfor lang for å kunne ivareta et så viktig samfunnsoppdrag som kollektivtransport- og de ansatte i selskapene som utfører tjenesten.

Anbudsutsetting av lokaltransport gir dårlig utnyttelse av ressurser.

Når busselskapene skal levere i henhold til en kontrakt blir ikke sjåførenes kunnskap tatt i bruk i organiseringen, selv om det er sjåførene som sitter på ekspertisen.

Anbudsprosessene er i seg selv også dyre. Samfunnsøkonomisk Analyse viste i 2018 at Ruter, selskapet for Oslo og Akershus, har en årlig kostnad på opptil 18 millioner kun for å administrere anbud og kontraktsoppfølging. Nasjonalt har fylkeskommunene og busselskapene i markedet 23 enheter som utarbeider anbud og gir tilbud på kontraktene. Med et forsiktig anslag på 10 millioner i administrative kostnader per enhet, betyr det en årlig merkostnad på 230 millioner.

Kollektivtransporten, slik den er organisert i dag, overlater altså alt til markedet gjennom en bestiller/utfører-modell, hvor konkurransen mellom private aktører kan føre til dårligere kvalitet, lønns- og arbeidsvilkår, mindre tjenesteutvikling og svekket bærekraft for å opprettholde, eller øke overskuddet til eierne.

Et raskt søk på Nobina viser et selskap som driver storstilt på kollektiv med fokus på bærekraft, men også et selskap som ved flere anledninger har gått til sak mot egne ansatte og bestiller av tjenestene. På Yrkestrafikkforbundets (YTF) nettsider kunne man i begynnelsen av april lese om at Nobina i løpet av få år har tapt mer enn 1,7 millioner kroner i rettssaker mot egne ansatte. Og da er ikke kostnadene til egne advokater eller andre interne ressurser regnet med. De reelle kostnadene er derfor langt høyere.

EUs kollektivtrafikkforordning gir lovgrunnlaget for organisering av lokal kollektivtrafikk i EØS- land.

Hovedregelen er at dette skal konkurranseutsettes, bortsett fra når fylket selv eier selskapet som driver kollektivtrafikken. Fylkeskommunen kan selv velge å definere kollektivtransport som en offentlig tjeneste, og ta denne inn i egenregi. Ved egenregi vil fylket eie bussene, og kan drive langsiktig med en gradvis fornyelse av bussparken ettersom teknologien utvikler seg.

Egenregi er i tråd med den norske arbeidslivsmodellen, med samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Det gjør veien fra politiske vedtak til utført oppdrag kortere, og gir muligheter for å kjapt plukke opp, og gjennomføre nødvendige omstillinger.

Krav om utbytte og dyre rettssaker går til syvende og sist utover brukerne av kollektivtilbudet. Dette er penger som kunne vært brukt til å utvide rutetilbudet eller til oppgradering av bussparken.

Egenregi gir oss muligheten til å jobbe bevisst og bærekraftig, og ikke minst spare inn på administrative kostnader.

Drift i egenregi er altså lurt, lønnsomt og styringseffektivt, men det må politisk vilje til.

Rødt jobber for at «Nye Østfolds» fremtidige kollektivtilbud skal inn i egenregi, og vi vet at vi har mange med oss i denne saken!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt