Av: Tina Bergstrøm, bystyrerepresentant i Fredrikstad for Arbeiderpartiet og Lise Thorsø Mohr, bystyrerepresentant i Fredrikstad for Senterpartiet
Tittelen er: «Keiserens nye klær – om den moderne bondehæren, politikernes hellige ku». Det er vanskelig å argumentere saklig mot et innlegg som inneholder så mange grove og feilaktige påstander, men vi gjør et forsøk. Det sauses sammen et hat mot våre primærnæringer og regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Storting, regjering, medier og bondeorganisasjoner får så «hatten passer». Vi vet ikke hvem som er inne i varmen hos Skjerden, men vi antar det er en liten eksklusiv og nøye utvalgt krets.
Hva er det så Skjerden hevder? Hun snakker ned en seriøs og betydelig næring i Norge. Primærnæringene sysselsetter over 100.000 personer innen næringen og næringsmiddelindustrien. Det er den største fastlandsindustrien i landet. Det er et politisk mål, på tvers av politiske skillelinjer, å opprettholde bosetting og produksjon over hele Norge. Hver bonde sysselsetter i gjennomsnitt 2,8 årsverk, – det vil det si elektrikere, rørleggere, snekkere, sjåfører og veterinærer for å nevne noen yrkesgrupper. Dette utgjør viktige arbeidsplasser over hele Norge.
[ Debatt: Keiserens nye klær – om den moderne bondehæren, politikernes hellige ku ]
Det hevdes videre at bøndene tjener i snitt 742.600 kroner per år. Men, dette tallet refererer seg ikke kun til bondeinntekten. Det er helt korrekt at det er en overvekt av deltidsbønder i Norge. Det skyldes at bøndene er avhengig av en inntekt utenom gården for å håndtere alle økonomiske forpliktelser. Dette er presset fram over år, fordi landbruket har fått stadig dårligere kår gjennom skiftende regjeringer.
Nye og oppdaterte inntektstall forteller oss noe annet. Bondeinntekten er i gjennomsnitt 362.000 kroner per år ifølge budsjettnemndas ferske tall. Dette er langt under det den gjennomsnittlige norske arbeidstakeren har i årslønn.
En ny undersøkelse kalt «Trendundersøkelsen» – publisert 30. april av forskerne Anders Mahlum Melås og Alexander Zahl-Thanem ved Ruralis – Institutt for rural- og regionforskning – viser at utviklingen på norske gårdsbruk har gått i negativ retning de siste fem årene. Dette er fakta som vi kan lese av grafer fra undersøkelsen. Kan leses på Ruralis.no Det er liten optimisme i næringen.
[ Prisen på brød tredoblet på under en måned ]
Når det gjelder matproduksjon, er vi i dag mer eller mindre selvforsynt på kjøtt, egg og melk. Der vi har potensial til å øke selvforsyningsgraden, er innen korn og grønt. Regjeringen har som målsetting en samlet selvforsyning på 50 prosent basert på norske fôrressurser.
Skjerden skriver: «Bøndene smir mens kornet er varmt og vil tydeligvis sko seg på krigen mot Ukraina». Uttalelsen er ikke bare uklok og lite gjennomtenkt. Den er fullstendig usann. Man blir bare lei seg av å lese dette. Faktum er at kostnadene for matprodusenter over hele verden, også for norske bønder, har steget voldsomt. Det er rekordhøye priser på gjødsel, diesel, strøm og kraftfôr. Dette har ført til at tilskuddene det var enighet om i 2021, ikke strekker til. Det er derfor ikke snakk om «å sko seg» på krigen i Ukraina, men et krav om kompensasjon for økte kostnader.
Hvis man følger sånn noenlunde med i nyhetsbildet, skal man være ekstremt likegyldig og tykkhudet for ikke å være bekymret. Ethvert land vil fø sin egen befolkning, og stenger sin eksport. Det har allerede skjedd. I solidaritet med befolkninger som er fattige og på sultegrensen, må vi produsere mest mulig i vårt eget land.
Skjerden tar også for seg jordbruksforhandlingene. Denne institusjonen ble etablert etter krigen og var en av kongstankene til daværende statsminister Einar Gerhardsen. Den danner den dag i dag grunnlaget for økonomiske rammer mellom staten og norske matprodusenter. Det forhandles hvert år, og settes målpriser og økonomiske rammer ett år fram i tid. Staten og bondeorganisasjonene blir enige om makspriser på varer som korn, poteter og melk. Det betyr at dersom kostnadene til bøndene stiger, får de likevel ikke øke prisen på de nevnte produktene.
Deretter plages Skjerden med at bøndene allerede har fått ekstratilskudd for høye kunstgjødselpriser. Gjødselen har hatt en prisøkning på 300 prosent. Det bekymrer nok ikke Skjerden.
[ Bøndene krever seks ganger mer enn i fjor: – Nå må løftet komme ]
Kunstgjødsel er en av de viktigste innsatsfaktorene i et konvensjonelt jordbruk for at avlingene skal bli størst mulig. Dette for å minske importbehovet og øke inntekten på gården. Bøndene i Norge er selvstendige næringsdrivende, og personlig ansvarlige for sin egen økonomi.
I Norge har vi kun tre prosent matjord. Resten er skog, granitt, knauser, fjellvidder og beitemark. Beitemark er svært viktig fordi dyra blir grasfora, og kulturlandskapet holdes i hevd. Men det ønskes heller ikke av Skjerden.
Vi kan ikke fø Norges befolkning på salat og gulrøtter. Vi er av den oppfatning at folk må bestemme selv hva de skal spise.
Vi avslutter her. Skjerdens påstander og antydninger om blant annet ryggsleiking, korrupsjon og nepotisme må vi la ligge.
