Hva er det som gjør at vårt storting og regjering, i kompaniskap med mediene, støtter, styrker og gjør knefall for en bitte liten velgermasse; noen ulvejegere, natur- og dyrehatere, skogsbaroner og bønder, som ikke vil gjøre vesentlig utslag på valgresultatene hvis de blir sure og stemmer på noe annet? Er det noen som skjønner det? Hvorfor ikke bare ignorere brølet fra disse grupperingene? De blir tatt uforholdsmessig mye hensyn til, sett hen til det beskjedne antallet de heldigvis og tross alt utgjør. De har sterke interesseorganisasjoner og de sitter på begge endene av bordet, godt representert i politikken; Vedum, Mehl og Borch er selv bønder. Det er nok en del av forklaringen.
Lammekoteletten du kjøper for 79 kroner kiloen har du i realiteten betalt over 200 kroner for over skatteseddelen.
— Natur- og rovdyrverner Ida Skjerden
Vi har 36.508 gårdsbruk i Norge totalt. Bøndene tjener i snitt 742.600 kroner i 2021-tall, ifølge Finansavisen, datert 30.03.22. Under 1 av 10 bønder er bonde på heltid. De fleste har også andre inntekter enn landbruket. Inntektene er fra skog, andre næringer, trygdeytelser og kapitalinntekter. Bøndene får i snitt 600.000 kroner i støtte for hvert årsverk, ifølge BI. Næringen har redusert moms, redusert dieselpris og andre fordeler i tillegg. De får tilskudd for materialer, strømkompensasjon og nå skal de også få korntilskudd for lagring av korn.
Nå varsles det et enda tøffere jordbruksoppgjør i år enn tidligere. Bøndene smir mens kornet er varmt og vil tydeligvis sko seg på krigen mot Ukraina. De får allerede ekstratilskudd for høye kunstgjødselpriser. Ingen bønder i verden er så subsidierte som de norske.
Over 30 milliarder kroner, noen sier helt opp til 50 milliarder, overføres til bøndene hvert år, aller mest til storfe- og sauebønder. Den lammekoteletten du kjøper for 79 kroner kiloen har du i realiteten betalt over 200 kroner for over skatteseddelen. Mitt råd er – ikke spis sau og i hvert fall ikke sau som har gått på utmarksbeite i ulvesonen. Det kjøttet er ikke verdt å utrydde dyr for. Nå vil en del hevde at det er mellomleddene som profitterer mest på oss konsumenter, det er mulig, men det er en annen diskusjon.
Hvorfor bruker vi så mye penger på bøndene når vi likevel må importere over 60 prosent av maten vår? Vi, dyr og natur i Norge, betaler en svært høy pris for å «please» denne gjengen. Det er visst så som så med dyrevelferden i norske fjøs også. Nå finnes det heldigvis flinke bønder som er glad i dyra sine, som driver økologisk, regenerativt og innovativt, som gjeter og fører tilsyn med dyra sine og som i hovedsak produserer grønne vekster til menneskemat. Det er ikke disse få jeg snakker om. De står det all respekt av.
[ Vil lete etter gift i alle rovdyr ]
Regjeringens ryggsleiking av bøndene minner veldig om et minoritetstyranni hvor en liten elite og hoffet rundt herjer og sjefer på bekostning av flertallets interesser. Og hva er flertallets interesser? Bevaring av natur, ville dyr, dyrevelferd også for såkalte produksjonsdyr og biologisk mangfold.
Les også: Rekordhøyt jordbrukskrav på 11,5 milliarder – hvorav 2,4 milliarder til ekstra kostnader i år
Er desentralisering og bevaring av det spredte bosettingsmønsteret så viktig at det er verdt å ofre dyr og natur for? Hvorfor det? Matproduksjon? Nei, norske bønder sørger som sagt for ca. 40 prosent selvforsyningsgrad av mat. I tillegg har vi produksjon av feil mat; tonnevis av rødt kjøtt/sau på fryselagre som blir solgt på billigsalg til Midtøsten er resultatet. Det som produseres av korn går i hovedsak til dyrefôr, ikke til menneskemat. Soya fra nedhogd regnskog er fôret for øvrig.
[ Kommentar: Kjære industri, kom og gjør mæ fri ]
Nå vil myndighetene, AP og SP med bondehæren i ryggen, ta ‘hele Norge i bruk’ og utnytte mer av utmarka til beite, på bekostning av naturen, herunder våre truede rovdyr. Dette er en driftsform som ikke har gamle tradisjoner i Norge, den ble tatt i bruk etter krigen. Før det var det gjeting, altså tilsyn, som var vanlig, men norske bønder er ikke villige til å føre tilsyn med dyra sine. De er visst bare glade i dem når de er tatt av et rovdyr, noe som tilhører sjeldenhetene og utgjør én prosent av tapet på utmarksbeite. Da er det blod- og tåredryppende bilder som brettes ut over medienes forsider. Noen uker senere sender de dyra til slakt. De er ikke så glad i dem lenger da, tydeligvis.
Hvorfor er våre myndigheter så opptatte av å holde seg inne med og holde hånda over disse næringene? Bondepartiet (nå Senterpartiet) er jo egentlig en interesseorganisasjon for bøndene, med en fortid som naziparti med dyrking av det norske (nyt norsk) og utstrakt proteksjonisme av det norske, så jeg skjønner jo hva de holder på med. De sitter på begge sider av bordet.
Men hva med AP? og alle de andre partiene som går med på bestandsmaksmål for truede rovdyr, systematisk jakt som gir utrydding av truede arter, nedhogging av skog og generelt utarming og rasering av norsk natur. Nepotisme? Korrupsjon? Eller hva? For de fleste mennesker er det innlysende at vi må bevare naturen og det biologiske mangfoldet. Vi kan selvsagt være uenige om vei og virkemidler, og politikerne våre sier de er opptatte av det, men det er jo bare tomsnakk. Ord og handling henger ikke i hop.
[ Debatt: Ulv – Grensen er nådd, og vel så det! ]
Forbrukere og skattebetalere har ikke en organisert stemme mot bondelobbyen. Det er vanskelig å stå opp mot en så velorganisert gruppering som alltid har caps locken på. Bønder og skogeiere er de egentlige kongene av dette landet. De er en liten, men godt samlet maktelite, som styrer mye av den norske pengesekken. De hersker over store deler av Norges naturressurser og flatehogger skogene, bygger ned verdifull, verneverdig natur og slakter ned våre truede rovdyr.
Vi er noen få stemmer som føler seg som gutten i Keiserens nye klær, men kan dere være så greie å høre på oss nå? Denne bondekeiseren med sin hær har ikke nok mat med seg til oss, og han har faktisk ingen klær på seg, han er blitt fullstendig avkledd. Han gir oss ikke mer mat av å få enda mer penger og ved å ta hele Norge i bruk – altså rasere naturen. Vi vil uansett være avhengig av utlandet for mat og bøndene må være villige til å dreie sin matproduksjon i retning av plantebasert som vil mette flere med mindre fotavtrykk, som vi alle vet er bedre for oss, for dyra og for klimaet, og ikke minst, for naturen.
[ – Jeg klarer ikke å bo på land. Når jeg våkner om morran må jeg kunne gå til rekka, se havet ]
