Minneord over Egil Lund – arkitekten som satte bygningsvernet på dagsordenen

Da saneringsbølgen hadde rast som verst i Fredrikstad på 1960-tallet fikk kommunen en framsynt arkitekt som reguleringssjef. Han satte bygningsvernet på dagsordenen og sørget for at boligmiljøene i utkanten av sentrum ble sikret et vern. At interessante og historisk viktige bygningsmiljøer som Holmen, Cicignon, Apenesfjellet, Nabbetorp og Vaterland er godt ivaretatt er mye takket være Egil Lund. 10. mars gikk den sindige arkitekten ut av tiden, 96 år gammel.

Egil Lund ble født og vokste opp i Sarpsborg. I 1947–53 studerte han til arkitekt i Zürich i Sveits og på NTH i Trondheim. I 24 år, fra 1972 til 1996, var han ansatt i Fredrikstad kommune – først som reguleringssjef, og fra 1982 som teknisk sjef. Før det hadde han jobbet sju år som bygningssjef i Moss kommune og like lenge ved planavdelingen hos Fylkesmannen i Østfold.

Arkitektens inntreden i Fredrikstad kommune hadde stor innvirkning på at kommunen satte vern av en del bydeler på dagsordenen. Gjennom 1960-tallet hadde det ene sentrumskvartalet etter det andre blitt jevnet med jorden til fordel for nye næringsbygg. «Det hadde gått litt vilt for seg med ulike utbyggingsprosjekter. Sentrum var i ferd med å gro utover, og vi måtte sette i verk tiltak for å stoppe den verste utviklingen», kunne Lund fortelle da jeg arbeidet med boken Arkitekturen i Fredrikstad.

Dermed satte reguleringssjefen i verk arbeid med en rekke reguleringsplaner som skulle verne eldre boligmiljøer i utkanten av sentrum. I løpet av noen år ble det utarbeidet verneplaner for alle de nevnte bygningsmiljøene. Den røde tråden i arbeidet var at kommunen for første gang fokuserte på utsatte bydeler som ikke måtte ødelegges. På 1970-tallet måtte man kjempe hardt for vern av en del gamle bygninger. Lund kunne fortelle at man måtte legge mye energi i å skape forståelse hos politikerne. Blant annet var både Payvillaen i Nygaardsgata 1 og de to hjørnebygningene i Nygaardsgata 11 og 13 saneringstruet.

Det må videre nevnes at arkitekten hadde stort engasjement for vernet av Gamlebyen. Det ble avholdt jevnlige møter hjemme hos interiørarkitekt Bjørn Ianke i Gamlebyen, hvor både Ianke, Lund og arkitekt Ola Øgar Svendsen fra Riksantikvaren behandlet aktuelle saker som vedrørte festningsbyen. På starten av 1990-tallet hadde Lund dessuten ansvaret for å utarbeide reguleringsplanen som skulle sørge for et varig vern av Gamlebyen, og som fremdeles gjelder. Han hadde et nært og positivt samarbeid med kommunens ledelse. Det gjaldt blant annet den mangeårige ordfører Wilhelm Thøgersen, finansrådmann Ottar Parlow Hansen og i særdeleshet den senere ordfører Ragnar Pettersen, som i en årrekke var bygningsrådets leder.

Et annet viktig arbeid var reguleringen av Øra industriområde, som lå til grunn for fredningen av Øra naturreservat i 1979. Planen la blant annet grunnlaget for utgravningen av kanalen mellom Østerelva og Gansrødbukta.

På slutten av 1950-tallet var Egil Lund med på å stifte foreningen Landskapsvernet i Østfold, som senere skiftet navn til Østfold Naturvern. Foreningen samlet en del mennesker som mente østfoldlandskapet fikk hard medfart. Blant medlemmene var kjente kulturprofiler som Truls Nygaard i Østfold fylkes bildearkiv, arkeologen Erling Johansen og Sarpsborgs bygartner Olav Skinnarmo. De jobbet med en rekke konkrete saker, som blant annet en stor bruksplan for Vansjø. Lund gjorde også en stor innsats for Oslofjordens Friluftsråd. Her satt han i styret i perioden 1983–2000 og ble utnevnt til æresmedlem. Friluftsrådet arbeidet i denne perioden i stor grad med å sikre friluftsområder tilknyttet kysten for allmennheten.

Egil Lund har dessuten vært formann i Østfold Arkitektforening, som han var med og stiftet i 1958. I en del år på slutten av 1990-tallet og starten av 2000-tallet møttes en gjeng eldre ressurspersoner til ukentlige møter i lysthuset på Isegran for å diskutere prosjekter, gjerne tilknyttet de kulturhistoriske anleggene i byen. Den opprinnelige gruppen besto foruten Lund av arkeolog Erling Johansen, tidligere parksjef Harald Stenseth, tidligere kultursjef Arne Kr. Sollid og tidligere arkitekt hos Riksantikvaren Ola Øgar Svendsen.

Egil Lund bosatte seg i Moss i 1958, og oppførte i 1964 egentegnet villa ved Tronvikskogen på Jeløy. Han har lenge vært enkemann, og etterlater seg fem barn, hvorav to har gått i arkitektfarens fotspor. Også i hjembyen Moss var Lund aktiv i bevaringen av kulturminnene, blant annet den staselige lystgården Torderød. 10. mars tok hans lange liv slutt, bare få dager før han ville ha fylt 96 år.

Egil Lund fortjener en stor takk for innsatsen han har gjort for bygningsvernet i Fredrikstad og for landskapsvernet i Østfold og Oslofjorden.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen