Debatt

Nå bestemmes rammene for neste arealplan i kommunen

Den senere tids politiske debatt i kommunen har vist at det er et bredt flertall for å gi naturområder i Fredrikstad sentrum en sterkere beskyttelse.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Karoline Kolstad Heen – arkitekt og urbanist og Espen Kolstad Heen – lege og samfunnsmedisiner

Fredrikstad kommune ruster seg for en ny rullering av kommunens arealplan 2023–2035. Utkastet til hva som skal ha fokus i denne runden – det såkalte planprogrammet – er allerede skrevet og ligger ute på kommunens hjemmeside til høring. Har du fått det med deg? Fristen for innspill går ut på selveste lille julaften, så om du vil påvirke rammene for dine nærområder de neste ti årene, er det nå du må hive deg rundt!

En gjennomgang av programutkastet indikerer at areal-arbeidet skal få et sterkere prinsipielt fokus. Nyere regulatoriske og politiske føringer fra høyere hold skal innarbeides i retningslinjene; blant annet skal de 17 globale bærekraftsmålene gjennomsyre hele planarbeidet. Det er også et mål at den reviderte arealplanen skal bli enklere å bruke for alle berørte parter. Vi synes det er mye godt arbeid som ligger til grunn for planprogrammet. Som aktive private og profesjonelle brukere av forrige plan, har vi noen innspill som vi tror kan komme hele prosessen til gode.

Ved forrige rullering var det flere områder i kommunen, også private, som endret status uten at eierne fikk det med seg før alt var vedtatt.

—  Karoline Kolstad Heen og Espen Kolstad Heen

En arealplan omfatter en mengde grunnlagsrapporter, konsekvensutredninger og enkeltinnspill, og det kan ofte være vanskelig å finne endringer som berører en bestemt tomt eller område når forslagene er spredt utover mange tusen sider. Vi ønsker at planprogrammet definerer nærmere hvordan innbyggere og bolig-aktører i kommunen skal kunne følge med på utviklingen i sitt interesseområde. Vi foreslår at alle relevante innspill og endringer ligger lenket under det enkelte område i kommunens plankart og at dette kartet skal oppdateres løpende. Også interne saksdokumenter, som ikke er unntatt offentligheten, bør finnes her. Det bør være mulig for den enkelte å vurdere alle innspill og selve beslutningsprosessen i sammenheng for også å kunne komme med ytterligere innspill før høringsfrister renner ut. Det er også viktig at alle dokumenter har dato og er merket tydelig med forfatter og bidragsytere.

Medvirkningsprosessen er svært viktig i forbindelse med rullering av en kommuneplan. Ved forrige rullering var det flere områder i kommunen, også private, som endret status uten at eierne fikk det med seg før alt var vedtatt. Det skrives i utkastet til dette planprogrammet at det skal holdes åpne møter ved varsel om planoppstart. Vi skulle i tillegg ønske at hvert lokalsamfunn eller skolekrets fikk et åpent møte i starten av hver ny høringsrunde der relevante endringsforslag kunne presenteres og diskuteres. Ikke alle har like sterke digitale ferdigheter, men kan likevel ha viktige innspill til planen. En oppsummering bør også sendes alle som blir direkte berørt. Grunneiere, naboer og organisasjoner kan for eksempel varsles via altinn, slik det allerede gjøres i byggesaker. Informasjon om arbeidet som pågår bør også ligge enkelt tilgjengelig med link til plankartet fra førstesiden av Fredrikstad kommune sine nettsider.

I en areal-rullering er det mange sterke interesser som skal avveies. Fellesskapets behov for bærekraftig, ressurs-skapende og helsefremmende utvikling, og private aktørers ønske om å generere verdier på eide arealer, kan fort komme i konflikt. Med et pennestrøk kan arealplanen terminere eller fremme framtidige verdier for titalls millioner. Vi mener planprogrammet bør beskrive tiltak som sikrer at planprosessen blir transparent og rettferdig og dermed redusere risiko for udemokratiske prosesser. Alle som er med å utarbeide grunnlag for, eller innspill til, arealplanen bør stå med fullt navn og en kort beskrivelse av mulige interessekonflikter. Et råd kan vurdere i hvilke saker kommunalt ansatte er inhabile. Når kommunen bruker eksterne rådgivere i utredninger, bør ikke de samme rådgiverne sitte på «andre siden av bordet» for potensielle utbyggere i samme rullering. Egne møter mellom kommunen og private aktører må ha et offentlig tilgjengelig referert med deltakerliste. Summen av disse tiltakene vil forebygger at beslutninger kan tas på «bakrommet» og uten kjente begrunnelser.

Den senere tids politiske debatt i kommunen har vist at det er et bredt flertall for å gi naturområder i Fredrikstad sentrum en sterkere beskyttelse. Befolkningsvekst, sentral fortetting og redusert bilbruk tilsier at vi ikke har noen flere kortreiste LNF-områder å miste. Som et eksempel mener vi at Sentrumsskogen (Bingedammen-Mørkedalen området) trenger vern på lik linje med markagrensa, inklusive å vurdere om det gamle steinbruddet i Kiæråsen bør rehabiliteres og tilbakeføres til friluftsliv. Lignende LNF-områder finnes på Kråkerøysiden. Planprogrammet bør gi rom for å kartlegge og vurdere status til disse områdene i lys av behov for naturmangfold, bærekraft, styrket folkehelse og sosialpolitisk handlingsrom. Dette er svært viktige temaer i samfunnsdelen av kommuneplanen, og det er arealdelen som legger føringene som kan styrke eller svekke disse fellesgodene i byen vår.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Espen Kolstad Heen – lege og samfunnsmedisiner. Karoline Kolstad Heen – arkitekt og urbanist

Mer fra: Debatt