Fredrikstad trenger en arkitekturstrategi

Kommuneplanens arealdel – KPA – skal rulleres, og planen for planen, altså et planprogram, er vedtatt lagt ut på høring. Så raskt, tenker du kanskje. Den planen ble jo nettopp vedtatt.

La meg minne deg på at den forrige arealplanen da ikke hadde vært rullert på 10 år. Den var utdatert, og etterslepet på det planfaglige vedlikeholdet var stort. Det var mye å tygge seg gjennom for kommunens planavdeling, både av temaer og sprikende forventninger fra borgere og sentrale myndigheter. I tillegg skulle tre planer slås sammen til en.

[ Pernille skal gi nasjonale råd om arkitektur, bokvalitet og nabolag ]

Kommuneplanens arealdel, som vi fikk i fjor sommer, inneholder mye bra, men det ble ikke tid til å jobbe seg like godt gjennom alle områder av planen.

Det er helt nødvendig å ha en kontinuerlig prosess for å fange opp endringer i samfunnet som KPA skal svare ut. Planen skal inneholde en helhetstankegang som ser overordnet på byutviklingen, og gjør prioriteringer på vegne av oss alle. Samtidig er planen et viktig styringsverktøy som skal lede oss mot det grønne skiftet.

Og det er bare å innse, verden snurrer raskere og raskere, vedtatte sannheter utfordres, og problemstillinger vi ikke kjente til for to år siden må tas opp til vurdering. Koronapandemien har for eksempel endret på hvordan vi bruker byen og nærområdene våre.

Personlig tenker jeg helt annerledes nå om hva verdien nærskog og grønne lunger rett ved boligen min har. Dette må rulleringen fange opp.

Det jeg likevel håper på mest av alt er at det kommer klarere føringer for arkitektur.

Og hva mener jeg da med arkitektur? Jo, jeg mener det i ordets videste forstand, nemlig utformingen av våre fysiske omgivelser. Hus, plasser, parker, torg og gater, men også hva de omgivelsene gjør med oss som mennesker.

Det er flere som har fått øynene opp for å bygge byer som er vakrere, mer fargerike, bedre stedstilpasset og forankret i byens historie.

—  Pernille Kolstad Heen, sivilarkitekt

Det er mange gode tanker i den innledende planbeskrivelsen, men det er bestemmelsene og plankartet som er juridisk bindende. Ord som arkitektur, farger eller stedstilpasning står knapt nevnt i den juridiske delen av dokumentet som styrer utviklingen av alt vi bygger.

[ Kronikk: Et hus med sjel ]

Arkitekturopprøret, som startet som et folkelig opprør i sosiale medier, viser at mange har sterke meninger om hvordan byene våre utvikler seg. Det er flere som har fått øynene opp for å bygge byer som er vakrere, mer fargerike, bedre stedstilpasset og forankret i byens historie, mindre monotone og generiske.

Arkitektur kan ikke defineres kun gjennom tall og høyder. Ved å knytte en arkitekturstrategi til kommuneplanens arealdel vil kommunen gi tydelige forventninger til alle som er med på å utvikle Fredrikstad. Det vil bety større forutsigbarhet for utviklere, konsulenter, kommunens saksbehandlere, politikere og innbyggere.

Flere norske byer jobber nå med egne arkitekturstrategier, men den jeg vil trekke fram er Arkitektur- og byformingsstrategien til Bergen kommune.

Arkitektur + er utviklet av Byarkitekten i Bergen, og er forankret i kommuneplanens arealdel med et eget kapittel i bestemmelsene. Målet med strategien er at arkitektur skal brukes som et helt sentralt verktøy for å styrke byen som vakker, særpreget, inkluderende og grønn. Den henvender seg til alle som er med å utvikle Bergen by, og det forventes at den brukes som en rettesnor fra start til slutt, i all planlegging og uttegning av løsninger. Den opplyser, inspirerer og forklarer, ser på sammenhenger og synliggjør de samfunnsmessige verdiene gode omgivelser gir. Jeg blir rett og slett varm om hjertet når jeg leser den. Tenk om vi kunne fått til et slikt forpliktende løft for byutviklingen i Fredrikstad!

Det siste halvåret har jeg sittet sammen med byarkitekten i Bergen, Maria Molden, i Regjeringens innspillsforum for arkitektur, bokvalitet og nabolag. Det er hun og hennes stab som har laget denne strategien, og som møter utbyggere til dialog når nye prosjekter skal i gang. Det er så inspirerende å høre henne fortelle om de effektene det har hatt å stille tydelige krav og klare forventninger til utbyggerne, og hva de bygde omgivelsene skal gjøre for samfunnet.

Som det står i strategien:

De synligste delene av arkitekturen er form, estetikk, materialer og symbol. Dette knytter faget opp til hvordan et bygg eller byrom ser ut. Arkitektur handler imidlertid vel så mye om virkning. God arkitektur inspirerer og er identitetsskapende, gir omsorg og skaper begeistring. Våre fysiske rammer former oss som mennesker og samfunn.

Og det er denne virkningen av arkitekturen som ofte blir underkommunisert.

[ Kronikk: Det stille arkitekturopprøret ]

Bergen kommunes Arkitektur + viser hvordan arkitektur kan brukes som et verktøy for å løse samfunnets utfordringer. Gjennom sine 8 punkter – Helhetlig utforming, Estetisk opplevelse, Samspill by og natur, Bymiljøer med egenart, Vitalt byliv på bakkeplan, Sosialt bærekraftige nabolag, Lav energi og ressursbruk, og Endringsdyktig by – setter de en tydelig kurs.

Strategien definerer ikke spesifikke løsninger, men viser hvilke fokus og sammenhenger som er avgjørende når god arkitektur skal utvikles.

Store byutviklingsprosjekter vil stå på trappene i byen vår de neste årene, og skal løses gjennom daglig bruk av kommuneplanens arealdel. Mitt håp er at Fredrikstad får øynene opp for hvilket uforløst potensial som ligger i å planlegge godt, og å bruke arkitektur som et middel for å oppfylle forventningene som ligger i kommuneplanen. Kommunen må stille tydelige krav slik at byen vår blir et enda bedre sted å leve.