Hvorfor snakker ingen om byggebransjen?

Det er valgkamp, og vi er bare noen uker unna det som kan bli en ny politisk retning for landet vårt. Endelig er det klima som får oppmerksomhet og er rockestjernen, godt hjulpet av FNs klimarapport som ble sluppet for noen uker siden. Rapporten tegner en dyster fremtid hvis vi ikke klarer å snu skuta. Det er nå eller aldri.

Norge har forpliktet seg til Parisavtalen for å bidra til at jordas temperatur ikke øker med mer enn 1,5-2 grader det neste århundret. Målsettingen er å redusere klimagassutslippet med minst 50 prosent innen 2030 sammenlignet med referanseåret 1990. De siste årene har vi redusert utslippene våre, godt hjulet av pandemien, men omstillingen går ikke raskt nok.

[ Byggebransjen er en klimaversting. Hele næringen må endres for å få utslippene ned ]

Igjen er det oljebransjen det pekes på når vi skal finne en løsning for kutt. Næringen som står for en fjerdedel av Norges klimagassutslipp. Og det er forståelig, men hvorfor snakker vi ikke mer om Norges største fastlandsnæring, bygg- og eiendomsbransjens klimaavtrykk? Hvorfor snakkes det ikke mer om alle materialer som fraktes fra den ene siden av jordkloden til den andre for å bygge byer i rasende fart? Eller om alle materialene og bygningsdelene som samtidig kastes fordi noe nytt skal opp og noe annet da må rives ned. Som i stor grad blir brent og aldri ombrukt? Det kan virke som om det har gått under radaren til både politikere og menigmann.

Hvorfor snakker vi ikke mer om Norges største fastlandsnæring, bygg- og eiendomsbransjens klimaavtrykk?

Jeg har tatt flere valgomat-tester de siste ukene. Jeg vet hva jeg skal stemme, men jeg liker å få det bekreftet. Ikke i én av disse testene har jeg fått et spørsmål hvor klima og byggenæring er koblet sammen. Oljenæring og klima, ja – opptil flere spørsmål i samme test – men byggenæringen? Ingen. Vi er helt glemt når klimasaken diskuteres.

[ Debatt: «Vi kan ikke bygge oss ut av klimakrisen» ]

På verdensbasis står bygg- og eiendomsbransjen for 40 prosent av klimagassutslippene. Her i Norge er tallet 16 prosent. Det høres kanskje ikke så mye ut sammenliknet med de globale tallene, men for å sette det i et perspektiv utgjør for eksempel flytrafikken vår to prosent av de totale utslippene i Norge. Hvis bygg- og eiendomsbransjen kan halvere sine utslipp, som mange mener er fullt oppnåelig, tilsvarer det hele den fossile bilparkens utslippsmengde.

Vi kan klare vesentlige kutt i byggebransjen med tre grep: Ved å ta bedre vare på de byggene vi allerede har slik at de får et forlenget liv, ved å ombruke bygningsmaterialer som rives inn i nye prosjekter, og ved å tenke langsiktig og bygge med kvalitet når vi må bygge nytt.

Det skal lønne seg å kutte utslipp, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Men det gjør det foreløpig ikke i byggebransjen.

Jeg opplever at byggebransjen vil ha endring og er utålmodige, og flere etterspør grønne bygg. Bankene har startet med grønne lån med bedre betingelser til utbyggere som vil gå foran, men forskrifter, regelverk og overordnede føringer fra myndighetene henger fortsatt etter. Det koster foreløpig mer enn det smaker å bygge på denne måten, og nettopp derfor tar endringen tid. De pilotprosjektene som er under oppføring lykkes fordi det er mange entusiaster som står på, ikke fordi myndighetene har lagt til rette for det. Den sittende regjeringen har startet arbeidet, og har utarbeidet både «nasjonal strategi for en grønn, sirkulær økonomi» og en klimaplan. Det skal lønne seg å kutte utslipp, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn. Men det gjør det foreløpig ikke i byggebransjen. Nå må planene og strategiene bli til handling. Det fordrer kunnskap og ny kompetanse, men kanskje viktigst av alt, en holdningsendring.

Her i Norge er tallet 16 prosent. For å sette det i et perspektiv utgjør for eksempel flytrafikken vår to prosent av de totale utslippene i Norge.

Et paradoks i denne debatten er at endringene i byggebransjen kan tvinge seg frem nokså raskt, fordi vi begynner å gå tom for byggematerialer. Byggmestere og entreprenører melder om høye priser og tomme lager. Problemer med barkebiller i Canada har gitt redusert uttak av tømmer, som igjen har ført til at USA importerer trelast fra Europa. Pandemien har også redusert kapasiteten, og det blir produsert mindre varer. Bransjen må tenke annerledes og bruke det vi allerede har tilgang på.

Mitt håp for valget er at vi får en regjering som klarer å sette fart, som stiller miljøkrav til byggenæringen – og til alle andre næringer – men som også belønner de prosjektene som går foran, øker kunnskapen og hever kompetansen. Vi i byggebransjen er klare. Vi er omstillingsvillige og ønsker å ta vårt samfunnsansvar. Med den økende miljøbevisstheten i befolkningen er det en stor sjanse for at det nettopp er byggeprosjektene med høye klimamål som blir vinnerne fremover. Man skal ikke undervurdere folks ønske om å redde verden, og å sikre en fremtid for de neste generasjonene.

Godt valg!

[ Hus og områder som blir modernisert i stykker, fordi det jobbes for lite med vern og bevaring av bygningsmiljøer som er bygget i en nær fortid ]