Debatt

«Takk. Dere i frontlinjen, uten munnbind og annen beskyttelse, for å vise deres varme smil til de yngste»

For litt over ett år siden bekymret jeg meg for hvordan denne pandemien ville påvirke de aller yngste. Det gjør jeg ikke i like stor grad lenger.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Først; Nå er vi alle lei, rett og slett dritt lei, ja så lei at det kanskje noen ganger er vanskelig å finne motivasjon til å holde ut og holde avstand. Dritt lei det ordspillet der også for øvrig.

Men nettopp derfor tenker jeg at vi bør sette litt ekstra pris på hverandre i tiden fremover. Og her kommer en hilsen fra en mamma som rett og slett er drittlei, men prøver desperat å finne lysglimtene i denne annerledes hverdagen. Og de lysglimtene skapes ikke av meg, nei de skapes av superheltene som hver eneste dag klarer å skape det normale i det unormale!

Nemlig de ansatte i barnehage- og skoler!

I det døren lukkes, går det lille mennesket inn i et lite univers. Et univers jeg ikke lenger er en del av i like stor grad grunnet restriksjoner, men et univers som har klart å ta vare på det normale i en unormaltid …

Barnehageuniverset.

Takk for at dere gir trygghet i en usikker tid, takk for at dere gir normalitet til det unormale, takk for at dere ikke gir opp.

Takk dyktige kommuneoverleger, kriseledelse og alle andre involverte for at barnehager og skoler fortsatt får holde åpent i kommunen vår! Jeg skjønner at de ansatte er slitne nå og kanskje også redde.

Men dere skal vite at dere gjør en kjempeinnsats hver eneste dag, og vi er mange som setter uendelig pris på det! Dere gjør så de av oss som nå har hjemmekontor fortsatt kan ha en normal arbeidstid. Var en smule slitsomt de fem ukene arbeidstiden var 20–04. Er liksom ikke alltid det står seg like godt å bare flytte litt rundt på tallene …

Dere står definitivt i frontlinjen, dog uten munnbind og annen beskyttelse, for dere prioriterer å vise deres varme smil til de yngste.

Ikke er dere i en prioritert gruppe hva gjelder vaksine heller. Her kan det være at undertegnede har misset noe, går litt surr i disse tiltakene som noen ganger oppleves som man er midt i en realityvariant av joker-nord. Takk til en eller annen kommunikasjonsrådgiver som har spilt inn at «trafikklysvarianten» nok er forståelig, og jo da, den er det!

Gult nivå i barnehage- og skole nå, rødt i kommunen. oransje i Fredrikstad da kanskje. Vi bor jo i en kommune uten trafikklys, så sikkert ekstra vanskelig her.

Men nok om restriksjoner og regler. Tilbake til poenget. For litt over ett år siden, bekymret jeg meg for hvordan denne pandemien ville påvirke de aller yngste, jeg bekymret meg for annerledes verden og annerledes barnehagen, men vet dere …

Det gjør jeg ikke i like stor grad lenger.

De aller fleste av de minste er så heldige.

Ja, de vokser opp med flassende hender og tror at Q-tips først og fremst skal brukes i nesa!

Men jaggu så privilegerte mange av dem er, hvor alle instanser gjør alt de kan for at nettopp de skal skjermes i størst mulig grad. Det setter jeg som mamma så innmari stor pris på!

Så takk til alle som gjør det mulig, men først og fremst takk til alle ansatte i barnehage og skole som hver eneste dag, står midt i dette. Dag ut og dag inn, uten å klage (antar det kommer noen utblåsninger på hjemmebane), men profesjonelt, ingenting!

Dere fremstår like trygge som alltid, dere legger til rette så generasjon-restriksjon skal få oppleve akkurat det samme som de før de. Ikke en ting har de gått glipp av, i alle fall ikke i barnehagen vår, for der har de ansatte latt kreativiteten blomstre og kun sett muligheter. Takk for at dere gir trygghet i en usikker tid, takk for at dere gir normalitet til det unormale, takk for at dere ikke gir opp!

Så håper jeg inderlig at jeg ikke føler behov for å påpeke dette igjen om et år. Selv om dere fortjener akkurat like mye skryt da. Heldigvis er jeg like uvitende nå som for et år siden, men dog like optimistisk!

Annerledes-barnehagen har blitt den nye normalen, for i det lille universet, der er alt normalt. Jeg tror der blir bra til slutt jeg dere, i mellomtiden, ta vare på hverandre!

Og følg ekstra med i lyskryssene, de endrer seg fort, og ikke inviter 13 personer til 60-års feiringen!