Nyheter

Arealkonflikten på Gressvik: – Jeg blir flau over mitt eget parti

Elvelangs på Gressvik fører Arbeiderpartiet en politikk som strider mot partiets egen ideologi, mener lokallagsleder Lisbeth Antonsen.

Av Arne Børresen

Kommuneplanens arealdel fortsetter å vekke harme. Styringsdokumentet har vært gjennom flere behandlingsrunder og ble vedtatt i bystyret på forsommeren.

Den mest betente saken dreier seg om industriområdet og eiendommene langs vannet på Gressvik, som gjennom arealplanen er regulert til boligformål.

Spesielt én grunneier, Fredrikstad Marineservice, frykter konsekvensene av omregulering for driften av sin virksomhet. Her har både enkeltpersoner i lokalsamfunnet og sentrale politikere engasjert seg i og motsatt seg vedtaket, mens flertallet i bystyret og administrasjonen fremhever viktigheten av å «lande» arealplanen blant annet for å sikre fremdrift for byutviklingen.

Les også: Knepent flertall for boligutbygging på Gressvik (Demokraten+)

Lovlighetsklage

Konflikten tilspisset seg da Truls Velgaard (H) på vegne av sitt eget parti og KrF tidligere i sommer sendte inn en såkalt lovlighetsklage til kommunen for å sette fokus på det han mener er en uryddig behandling av kommuneplanens arealdel.

– Behandlingen av arealplanen i Fredrikstad kommune har vært under enhver kritikk, uttalte Velgaard til Demokraten den gang, og viste da blant annet til kommunikasjonen mellom ordføreren og administrasjonen.

Ordfører Jon-Ivar Nygård avviste anklagene, og stilte seg uforstående til Velgaards utspill:

– Vi kan ikke ha en kultur hvor framtredende politikere som er avhengige av å ha et godt samarbeide med hverandre opptrer på denne måten, sa han den gangen.

Les også: – Lovlighetsklagen er det frekkeste utspillet jeg har sett (Demokraten+)

Men hvorfor er det så viktig at akkurat dette området planlegges for boligbygging i fremtiden, og vil det ta livet av industrien slik vi kjenner den i dag? 

Fortetting for miljøet

– Vi ønsker sterk boligvekst i Fredrikstad. Det bidrar til å dempe markedet, og vi ønsker å nå målene om fortetting. Disse boligene, hvis de kommer, vil være innenfor byområdet. Jeg understreker at ingen i bystyret ønsker å fortrenge eksisterende næring for at dette skal skje, sier Nygård i en e-post til Demokraten.

I et debattinnlegg i dagens avis presiserer han at alle partier, både flertall og mindretall, har tatt signalene fra Fredrikstad Marineservice på alvor og søkt etter løsninger som skulle sikre videre drift. Likevel er målet om nullvekst i biltrafikken og et mindre opphetet boligmarked vesentlige drivere som prioriteres.

– Det har vært et ønske om transformasjon i området, men det er administrasjonen som har foreslått denne endringen, som bystyret nå har vedtatt tre ganger, og to ganger enstemmig, forklarer ordfører Jon-Ivar Nygård.

Meninger:
Velgaard: «Ordføreren fikk skreddersydde dokumenter fra kommunedirektøren»
Ordføreren: «Velgaard fusker med fakta»

En boligpolitikk som skal gi rom for alle

Siden 1995 og fram til dags dato har Fredrikstad vært styrt av de rødgrønne med unntak av perioden 2007-2011. I disse 25 årene har satsingen på høyblokker i Vesterelva og Jernbanebrygga vært storstilt. En undersøkelse Demokraten gjorde i 2015 viser imidlertid at det bor få barnefamilier i disse blokkene, og at de som har investert i elvenære leiligheter i hovedsak er godt voksne mennesker med solid økonomi. At denne realtivt homogene kjøpergruppen trekker mot de nybygde leiligheten og frigjør eneboliger er en god og ønsket sirkel, presiserer Nygård.

– Vårt mål er en god bolig til alle, det oppnår vi gjennom sosial boligproduksjon og høy boligproduksjon som demper markedet. Vi leter også etter nye virkemidler. Derfor har flertallet bestilt ny boligplan og pekt på leie til eie og tredje boligsektor som mulig nye virkemidler. Vi vil også utforske hvordan vi i større grad kan stille krav til boligstørrelse og utforming i nye prosjekter slik at det blir mer variert boligbygging. Det skal bygges så mye boliger i Fredrikstad de neste årene at det er nær sagt umulig å tenke seg at alle retter seg inn mot det mest kjøpesterke markedet. Det er neppe stort nok, mener ordfører Nygård.

– Strider mot ideologien

Han har likevel ikke med seg hele det lokale Arbeiderpartiet når det kommer til planene om fortettingen på Gressvik.

– Det får stå til om jeg blir kalt inn på teppet. Men at det er Ap som går inn for å fjerne industriarbeidsplassene i vannkanten på Gressvik, til fordel for framtidige luksusleiligheter, blir helt uspiselig for oss, sier Lisbeth Antonsen, leder for Onsøy Ap-lag.

Lisbeth antonsen
omsorgslønn
kjenneveien 15

Leder Lisbeth Antonsen i Onsøy Ap, her fotografert i 2014, er kritisk til eget partis arealpolitikk langs elva på Gressvik. Foto: Erik Wiggo Larsen

Talskvinnen for de 68 Ap-medlemmene misliker sterkt vedtaket som vil transformere strekningen mellom Gressvik ferjested og Floabrua fra næring til boliger.

– Jeg blir flau over mitt eget parti, som ønsker høyblokker ved vannet på bekostning av de allerede etablerte næringsvirksomhetene. Dette er en politikk som strider mot partiets egen ideologi. Det kan ingen være i tvil om. For hvor står det i vårt program at luksusleiligheter til pengesterke mennesker er viktigere enn arbeidsplasser, spør 74-åringen.

Hun forteller om et sterkt engasjement i lokalsamfunnet, hvor mange har spørsmål.

– Jeg kan nesten ikke gå ute på gata på Gressvik uten å få spørsmål om Onsøyheimen som stadig utsettes. Nå lurer folk også på hvorfor vi ikke vil beholde arbeidsplassene nede ved Floa. Men jeg får bare svare som sant er: Representantskapet har ingenting det skulle ha sagt. Det er dessuten nesten aldri representantskapsmøter lenger, påpeker Antonsen.

Manglende medvirkning

Lisbeth Antonsen trekker fram mangelen på digital kompentanse som hovedårsaken til at representantskapet har uteblitt fra behandlingen av araealplansaken.

– På grunn av koronapandemien skulle behandlingen foregå som et nettmøte. Men det er jo svært få hos oss – om noen i det hele tatt – som klarer å håndtere Skype, Facetime og hva det nå heter.

– Så ingen av lokallagets 68 medlemmer var med på arealplanbehandlingen?

– Ikke på nettet. Men vi fikk tilsendt noen dokumenter. Men så hørte jeg at det ikke nyttet å protestere, for da ville hele planen bli utsatt. Vi sendte derfor heller ikke inn noen andre forslag, forklarer Antonsen.

Hun håper Velgaards lovlighetsklage fører fram.

– Jeg kan ikke forstå hvorfor våre egne på toppen påstår at hele arealplanen må utsettes dersom Gressvik-saken utsettes. Dette kan ikke være riktig, sier lokallagslederen, med 45 års fartstid i Ap.

Mangeårig Venstre-politiker Kjell Bjørndal, som har opptrådt som talsperson for Fredrikstad Marineservice og dets eier Ragnar Karlsen, mener også å ha kjennskap til dårlig kommunikasjon mellom partiledelsen og representantskapet.

– Kjernen i denne saken, og forklaringen til all misnøyen, er at det bare er en liten engere krets av toppolitikere og næringslivsfolk som styrer byutviklingen i kommunen. Det er ikke som for 15-20 år siden, da Aps representantskap med langt over 100 medlemmer spredt over hele kommunen, la føringene. Jeg husker at det på Folkvang på Kråkerøy kunne være langt over 70 Ap-medlemmer til stede for å diskutere de viktige sakene i kommunen, sier Bjørndal og fortsetter:

– I Gressvik-saken er det Nygård, Ottesen og ledelsen i utbyggerselskapet som legger premissene. Når saken så kommer til politisk behandling, krever Ap-toppene at boligplanen på Gressvik skal være med. Ellers blir det ingen arealplan, hevder Bjørndal.

Ordfører Jon-Ivar Nygård nekter for at han og gruppeleder Atle Ottesen skal ha gjennomført møter med ledelsen i Solid-gruppen og mener Bjørndal snakker om forhold han ikke har kjennskap til når han hevder at det er partiledelsen og private krefter som legger føringer.

– Det har nok Bjørndal ikke greie på. Jeg registrerer at han i denne saken har opptrådt som «advokat» for en bestemt interesse, så han er dermed ingen nøytral kommentator i saken, mener ordfører Nygård.

Behandlet to ganger

Leder i Fredrikstad Arbeiderparti, Rune Fredriksen, kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av manglende muligheter for medvirkning og sier partiet har hatt en bred behandling av arealplansaken både i representantskapet og i lokallagenes øvrige organer. Medlemmene har hatt muligheter til å legge fram sine synspunkter, ifølge Fredriksen.

– Arbeiderpartiets representantskap/medlemsmøte har behandlet kommuneplanens samfunnsdel to ganger og kommuneplanens arealdel to ganger. I tillegg kommer diskusjoner og behandlinger i bystyregruppa, partistyret, planutvalgsgruppa og partilagene samt vedtak i program og på årsmøter. Ethvert partimedlem står fritt til å gi uttrykk for sine meninger, men det er ikke naturlig for meg å kommentere hva enkeltmedlemmer har sagt under behandling av en sak i partiet.

– Hvor mange representanter deltok på det digitale nettmøtet om arealplanen?

– 25 medlemmer deltok på det digitale representantskapsmøtet 2. juni.

Umulig at alle blir fornøyde

Sterk motstand i lokalsamfunnet mot en formålsendring fra næring til bolig, et Onsøy Ap som anser dette som uønsket boligpolitikk og en vesentlig gruppe i bystyret som stemte nei til planen, endrer ikke ordførerens overbevisning om at det var riktig å vedta kommuneplanens arealdel i sin helhet.

– Jeg har aldri opplevd å vedta en arealplan hvor alle blir fornøyde. I slike prosesser vil ulike hensyn og interesser stå mot hverandre. En stor del av bystyret er imot økt fortetting – et sentralt virkemiddel for å redusere areal – og transportbehovet som igjen bidrar til å nå klimamålene, sier ordfører Jon-Ivar Nygård.

Mer fra Dagsavisen