Lørdag stiller hun i finalen i den tradisjonsrike missekonkurransen. Om hun går til topps eller ikke er Amine sikker på én ting: Hun skal fortsette å kjempe for mer åpenhet og dialog om seksuelle overgrep.
– Nå har jeg vært på TV2 og fortalt om min egen erfaring med det å bli utsatt for overgrep. Det er ikke sånn at jeg ønsker oppmerksomhet for det selv. Det håper jeg virkelig ingen tror. Jeg har allerede fått den støtten og sympatien jeg trenger fra foreldrene mine og de som bryr seg om meg. Men ved å være åpen om det, kan jeg bidra til å få dette på agendaen, forteller hun engasjert.
[ Ny bok: Slik bør vi snakke med barn om overgrep ]
En mulighet til å påvirke
I åtte måneder har Storrød jobbet mot finalen i missekonkurransen, der arbeidsoppgavene har spent fra det å skaffe sponsorer til å drive med veldedighet. Å blogge og å være aktiv i sosiale medier gir også poeng i konkurransen.
– Vi skal på en måte etablere oss som «influencere» for å kunne vise at vi egner oss som representanter for Norge i Miss Universe, forklarer Storrød.
Og det er nettopp influencerdelen – det å kunne ha innflytelse og å påvirke – som trigger Hvaler-jenta, men også det som skremmer henne. For under finalen får hun 60 tilmålte sekunder på å formidle hva det er hun brenner for.
– Det blir helt klart det skumleste. Å få ett minutt til å overbevise dommerne når det er så mye jeg vil si… Jeg gruer meg til det, for det er også vondt å snakke om, men det er viktig. Det ser jeg på all responsen jeg allerede har fått fra både kjente og ukjente som har lignende erfaringer som meg.
[ Foreldelsesfristen for seksuelle overgrep kan bli fjernet ]
Den store dagen
Amine bruker store ord. Finaledagen er «den største» i hennes liv. Dette har preget hele tilværelsen hennes de siste åtte månedene, og nå er det ikke lenger opp til henne. Stemmegivningen er stengt, og poengene hun selv har samlet er talt opp. Nå er det kun finalen som gjenstår, og der skal dommerne gi en samlet vurdering av alle finalistene før en vinner kåres.
– Vinner jeg, blir jeg selvfølgelig overlykkelig, men jeg skal klappe meg selv på skuldra uansett hvordan det går. Jeg kjenner at jeg har Hvaler og Fredrikstad med meg.
Poeng- og stemmemessig ligger hun allerede godt an, men Amine understreker at hun møter sterke konkurrenter.
– Må ikke skrike «nei»
Og hjertesaken sin vil hun uansett fortsette å kjempe for. Gjennom Dixi Ressurssenter i Oslo, et lavterskeltilbud for mennesker som er utsatt for seksuelle overgrep, har hun fått større innsikt i tematikken og hvor mange som er rammet.
– Tenk deg at du går gjennom Torvbyen og at hver tiende kvinne du passerer kan være utsatt for noe slikt. Så vanlig er det faktisk.
Storrød mener bestemt at et viktig virkemiddel må være å få tydeligere inn i seksualundervisningen på skolen ikke bare at et nei er nei, men også at nei kan uttrykkes på mange måter. Vender du ryggen til eller trekker deg unna, er det også en måte å si nei på, presiserer hun.
– Mange jenter vrir seg unna, de må ikke skrike «nei» for at det skal gjelde.
Hun håper også åpenhet vil bidra til større bevisstgjøring om at det er lov til å endre mening underveis og at avvisning også da må respekteres. Selv trengte hun hjelp til å forstå dette.
– Jeg visste ikke om det jeg hadde opplevd var et overgrep, jeg visste ikke hvem jeg skulle snakke med, jeg tok ikke engang selv kontakt med noen profesjonelle om det – det var det foreldrene mine som gjorde for meg. Men jeg fikk god hjelp, og vet nå hvor viktig det er for å kunne sortere tankene og ikke la tankene om overgrepet jobbe mot psyken din. Å snakke hjelper.
[ «Dahljo»: – For oss løkkespillerne betydde ishallen alt. Jeg blir rørt ]
