Debatt
Vi må ta vare på språket vårt, også på Internett
Når selv Språkrådet har kapitulert og kaller seg «Sprakradet», sier det mye om det norske språks stilling på Internett.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
å registrere domenenavn med «æøå» siden 2003, og i 2004
for .no-domener. Smak litt på den. 2004 er samme året som Facebook ble lansert fra en hybel på Harvard og tre år før den første iPhonen ble lansert.
Elkjop, Sprakradet, Ostfold fylkeskommune. Slik velger norske bedrifter, organisasjoner, kommuner og fylker å betegne seg selv og profilere seg.
n er blitt helt integrert i livene våre, er denne praksisen så utbredt at selv normalt oppegående personer som henger med i den teknologiske utviklingen regelmessig reagerer med undring på at det i det hele tatt er mulig å ha et domenenavn med våre tre særnorske tegn. «Hæ? Kan en nettside ha Æ, Ø og Å i navnet sitt?»
og organisasjonene fullt klar over dette.
omdirigeres til
, akkurat som at å taste inn
raskt sender deg til
. De har altså kjøpt domenenenavnene med norske bokstaver, men valgt å omdirigere til versjonen med kun latinske tegn.
av en grunn. De trengs for å beskrive tre lyder som brukes for å skape distinksjoner mellom ord. En rad er ikke det samme som et råd, og et språk er noe annet enn et sprak fra en gammel FM-radio i DABens tidsalder. Mange av oss som er opptatt av språk synes det er naturlig å følge Språkrådets anbefalinger. Når selv de bruker a-form for å er det ikke merkelig at ingen andre tar initiativ.
at norske bedrifter bevisst velger å unngå navn med våre tre særnorske tegn, på grunn av de opplevde problemene med å lansere en merkevare som ”må” ha et annet domenenavn enn hva selskapet heter. Om alle går for engelsk-klingende navn som Equinor og Power føler i hvert fall jeg at vi taper mangfold.
Google og Facebook åpner for ÆØÅ
at ingen i Norge tar til orde for å bruke tegnene fra vårt eget språk, har globale giganter som Google og Facebook sakte men sikkert begynt å legge til rette for dette. Sender man en e-post til eksempel@[domenenavn med æøå].no via gmail kommer den fram, og om jeg deler en lenke til for eksempel
på facebook blir den ikke lengre vist som xn--strm-ira.no.
Det er for eksempel fremdeles ikke mulig å ha et æøå-domene i «om oss»-fliken på en facebookside og fortsatt er det mange e-postklienter som ikke takler norske tegn. Det er heller ikke mulig å bruke norske tegn i @brukernavn på for eksempel twitter og instagram.
For å få fortgang i dette må vi gjøre det klart at dette er tre tegn vi faktisk ønsker å bruke.
Hva er så argumentene for å beholde engelske karakterer i domenenavnene?
jeg vanligvis møter er at domenenavn med æ, ø og å ikke kan skrives med utenlandske tastatur. Dette er en sannhet med modifikasjoner.
har nær sagt alle enheter mulighet til å endre språkinnstillinger. På en smarttelefon eller nettbrett - som vi nå bruker mesteparten av vår tid online på - er det like enkelt å bytte mellom norsk og andre språk som å bytte til emojis, og de fleste datamaskiner lar deg gjøre det samme. For de som synes det er vanskelig å skrive på et tastatur på en datamaskin der ikke tastene stemmer overens med det som står skrevet på dem, finnes det virtuelle tastatur et par tastetrykk unna på Internett.
Man trenger faktisk ikke kunne skrive norske tegn i det hele tatt for å komme inn på et domene med norske tegn i seg. Google skjønner for eksempel at en bruker som søker etter Bredband.no sannsynligvis vil inn på
. Dette er ikke helt feilfritt for et såpass generisk navn, men for mer unike navn som «Elkjøp» og «Språkrådet» ville algoritmen enkelt forstått dette.
Selv om de fleste moderne e-postklienter nå håndterer at det sendes e-post med norske tegn i domenet, er dette fortsatt en utfordring for enkelte eldre systemer og leverandører. Men igjen: Om det ikke er noe insentiv til å tilpasse seg norske tegn, kommer heller ikke markedet til å gjøre dette og man kan alltids ha en backup-epost, eller bare chat/sosiale medier for de som har en for utdatert e-postklient. Selv om enkelte - for eksempel en del sykehus - fortsatt bruker svært gamle versjoner av Internet Explorer, har de fleste nettsider sluttet å tilpasse seg dette publikumet fordi det begrenser hva man kan gjøre på nettet. Om man alltid skulle bry seg om nye løsninger var kompatible med alt det eksisterende, ville det blitt en svært stor hemsko for innovasjon.
Selv sikrer vi oss ofte de tilknyttede domenenavnsvariantene med kun engelske bokstaver, for å unngå at en konkurrent snapper dem opp samt sikre at brukere finner frem. Vi har for eksempel sikret oss både
og
. Men jeg håper vi kommer til et punkt der Lan.no heller kan brukes til å arrangere LAN-party, eller kanskje være hjemmeside for MDGs Lan Marie Nguyen Berg, i stedet for å kun redirigeres til Lån.no.
bruker vi i det minste æøå-formen som hovedform, og jeg oppfordrer flere til å bli med så vi bedre sikrer det norske språkets stilling på Internett.