Venstresidas kakefest

Leder av Oslo Arbeidersamfunn, Fredrik Mellem, tar i VG et oppgjør med det han kaller «ytre venstres makabre kakefest», og sikter til den forestående markeringen av 100-årsjubileet for den russiske oktoberrevolusjonen.

I debattinnlegget sammenligner Arbeiderparti-politikeren 1917-revolusjonen med at norske nynazister i 2033 skulle markere 100-årsdagen for Adolf Hitlers maktovertakelse i Tyskland. «Oktoberrevolusjonen var et kriminelt statskupp, som feires med kake av norske kommunister», skriver han.

Det er ikke uproblematisk å «feire» en revolusjon som skulle bli begynnelsen på det som etter hvert utviklet seg til et skrekkregime under Stalin. Det er hevet over tvil at bolsjevikenes kontrarevolusjon 7. november (etter vestlig kalender) i 1917 som styrtet den mer sentrumsorienterte, provisoriske russiske regjeringen, var ulovlig. Revolusjoner har en tendens til å være det. Bolsjevikene hindret de planlagte, første frie valgene i Russland. Revolusjonen utviklet seg i en svært uheldig retning med mangel på ytringsfrihet og demokrati. Idealene ble korrumpert. Sovjet utviklet seg til et sosialistisk diktatur som krevde millioner av menneskeliv.

Sammenligningen med Hitler og nazismen blir likevel vanvittig. 1917 var ikke, og er ikke, en «like tragisk maktovertakelse» som nazistenes. Hitlers makt basert på rasistisk intensjon og ideologi var første steg på veien mot den mest aggressive krigføringen verden har sett.

I dag forsvarer alle demokratiet. Likevel må det være legitimt å markere at en samfunnsorden basert på utnytting og undertrykkelse av massene tok slutt. 7. november markerer således et historisk skifte. Det dreier seg ikke om å feire et sosialistisk diktatur.

Det er også viktig å ha med seg når man dømmer gjerninger 100 år tilbake som kriminelle at Mellems eget parti i 1917 stort sett var marxistisk. En sterk opposisjon i Arbeiderpartiet manet sommeren 1917 til revolusjon basert på det samme tankesettet som bolsjevikene kom til makta på. Partilegende og tidligere Arbeiderblad-redaktør Martin Tranmæl skrev: «Måtte den norske arbeiderklasse forstå sin besøkelsestid og gripe det gunstige øyeblikk til et oppgjør med de gamle makthavere og til å legge grunnen til den samfunnsorden man i så mange år har higet imot». Tranmæls revolusjonære linje ble også partiets linje etter landsmøtet i 1918.

Mens det i Sovjet gikk veldig galt, vokste Arbeiderpartiet her hjemme fram som en bevegelse med sunne, demokratiske instinkter. Men ideene om folkets frigjøring fra undertrykkelse og utnyttelse, som oktoberrevolusjonen symboliserer, er absolutt verdt å markere med verdighet.