Da jeg gikk på videregående, hadde jeg mitt aller første innlegg på trykk i en avis. Jeg hadde skrevet om angstanfallene mine.
Og jeg var så stolt at jeg holdt på å sprekke.
[ - Moren min er antirasist til beinet, men det ble hun jo fordi hun fikk brune barn ]
Jeg kjøpte avisen i storefri. Før gymtimen tok jeg den fram og viste teksten til noen i klassen. De syntes ikke det var like kult som meg. På den tida var det teit å sitte i elevrådet, teit å rekke opp hånda for ofte og teit å rette på læreren. Hvis du visste svaret, skulle du liksom bare holde kjeft.
Men jeg husker at jeg følte meg modig likevel.
Vi snakker altfor ofte på vegne av, i stedet for å snakke med.
Som debattansvarlig tenker jeg ofte tilbake på følelsen av å se innlegget mitt, om min lille verden, ved siden av en kronikk fra en haug med forskere. Sånn blir det mindre avstand mellom oss mennesker, når vi deler meningene og erfaringene våre, på tvers av hvem vi er og hvor vi er i livet.
Ikke fordi vi blir enige, men fordi vi noen ganger blir klokere.
[ «Så priviligerte er ingen i Norge. Påske eller ei» ]
Det har noe å si hvem som har den «naturlige» plassen i den offentlige debatten. Hvilke temaer det er selvsagt at avisene skal skrive om, hvilke mennesker som åpenbart blir invitert på TV og hvem som anses som kvalifisert til å uttale seg om noe.
Erfaringene til en 13-åring kan være like verdifulle som en kronikk fra en professor emeritus. Det kan vi journalister bli flinkere til å huske på. Vi snakker altfor ofte på vegne av, i stedet for å snakke med. Bare tenk på alle kronikkene og sakene nå under korona om de «sårbare ungdommene».
Hvorfor har vi ikke hørt mer fra ungdommen selv?
Når noen mener du er bare et barn: Fortsett. Ingenting er verre for dem enn det.
Heldigvis trenger man ikke Fredrik Solvang for å skape debatt. Skillet mellom generasjonene minker stadig; vi har jo TikTok og Twitter og kan nå ut til en haug av folk på egen hånd. Dessuten finnes det masse drevne ungdomspolitikere og plattformer som Si;D i Aftenposten hvor ungdommen briljerer.
[ Live Nelvik: – Vi trenger ikke hovedfag i psykologi for å være gode foreldre ]
Dette kan være ubehagelig for dem som har regjert den offentlige debatten tidligere. Derfor møtes gjerne unge debattanter med det eneste våpenet disse folka har; hersketeknikker. Ikke engang Greta Thunberg får noe kred for å ha skapt en verdensomspennende klimabevegelse.
Hun er jo bare et barn!
Nå i april har Dagsavisen Ung en skrivekonkurranse. Fordi vi tror at ungdoms meninger og erfaringer er superviktige bidrag i den offentlige debatten – og håper å kunne engasjere enda flere til å heve stemmen.
Ta plassen din. La det bli like selvsagt som at noen andre gjør det.
Og her skal du få et tips: Når noen mener du er bare et barn: Fortsett. Ingenting er verre for dem enn det.
Lyst å delte i konkurransen? Les mer om hvordan du deltar her.
[ Ung og engasjert? Bli med på Dagsavisens skrivekonkurranse ]