Tre enkle grep for studentfamiliene

Ordningene for studenter med barn har klare forbedringspotensialer.

«Å få barn passer aldri inn i et karriereløp. Vi må gjøre det mulig og selv velge når det passer ut fra personlige forhold, og forsøke å rydde unna hindringer som gjør at man utsetter å få barn», sa stortingsrepresentant for Høyre, Kristin Vinje, i forbindelse med at regjeringen utvidet foreldrestipendperioden for studenter fra 44 til 49 uker. Det var en kjærkommen utvidelse, men det er fortsatt en lang vei å gå. Regjeringens egen levekårsundersøkelse blant studenter viser at studenter med barn har større utfordringer knyttet til studiesituasjonen enn andre studenter. De har for eksempel dårligst studieprogresjon, mindre kontakt med sine medstudenter, høyere andel psykiske plager og høyere kredittkortgjeld. De er også den studentgruppen som har opplevd den største økningen i boutgifter fra 2005 til 2010. Et uttalt mål fra regjeringen er at flere studenter skal få barn. Det er også et uttalt mål at flere studenter skal fullføre på normert tid. Solveig Horne tar sikte på å legge fram en ny familiemelding våren 2016. Her er tre forslag til hva regjeringen kan gjøre for studenter med barn lenge før familiemeldingen. For det første samsvarer termin sjelden med studieåret. Dersom foreldrestipendperioden er ferdig i mars eller oktober, vil det ofte være umulig å få tatt eksamen inneværende semester. Man kan ha gått glipp av obligatorisk undervisning, innleveringer, praksisperioder, forelesninger er mistet og man henger etter med pensum.

Foreldrestipendperioden må derfor utvides ut hele semesteret. For det andre har man begrenset mulighet til å ha inntekter ved siden av studiene, både i form av deltidsjobb og sommerjobb. Med vanskeligheter for å jobbe kveld og helg, er det nærmest umulig å spare penger. Med stengte barnehager, behov for fri med barnet og de samme utfordringene med arbeidstid som resten av året, kan det være utfordrende å få sommerjobb. Sommermånedene uten studiestøtte er spesielt utfordrende for studenter med barn. Derfor må tolv måneder studiestøtte innføres.

For det tredje er det en stor utfordring å få barn rett etter fullført studie. Dersom man får barn etter fullført studie på våren, får man bare foreldrestipend til 15. august. Man har ikke rett på foreldrepenger fra NAV. Får man barn høsten etter man har fullført studie, har man hverken rett på foreldrestipend eller foreldrepenger. Støtten man da kan få, er 38 750 kroner i engangsstønad. Engangsstønaden er riktignok skattefri, men likevel lavere enn én gjennomsnittlig brutto månedslønn.

Man oppfordres sterkt til å ta høyere utdanning, samtidig gir det ikke opptjening til foreldrepenger. Sykepenger, dagpenger, arbeidsavklaringspenger og førstegangstjeneste gir derimot opptjening. Dette er bakvendt. Derfor må foreldre som nylig har fullført studiene ha rett på foreldrepenger på samme måte som andre foreldre. Slik ordningen er i dag blir studenter igjen nedprioritert. De bør på lik linje som alle andre grupper i samfunnet kunne opptjene foreldrepenger.

Ordningene for studenter med barn har klare forbedringspotensialer. I dag er man prisgitt å få barn til rett tid på året og i studieløpet, det holder ikke. Hvis regjeringen mener alvor med sine uttalelser, må de handle. Ordningene må gjøres mer trygge og forutsigbare slik at studenter kan få barn i studietiden.