Interessen for å reise med tog over lengre strekninger, som alternativ til fly, er økende. I Sverige har dette resultert i en kraftig vekst i togtrafikken til utlandet og med nattog – og flytrafikken synker. Et ønske om å bidra personlig til å kutte klimagassutslipp er en drivende faktor, blant annet inspirert av klimaaktivisten Greta Thunberg, som setter toget på dagsordenen. Også i Norge øker interessen klimavennlige feriereiser.
Dagsavisen har brakt flere artikler om togtilbudet til utlandet, og at det var bedre før. Faktisk mye bedre. Tidlig på 90-tallet gikk det nattog til Stockholm, Malmö, København og Hamburg og i tillegg flere daglige avganger uten bytte til flere av storbyene. Etter hvert som nattogforbindelsene gikk tilbake, fikk vi isteden raske tog til Stockholm og København. Nå har vi ingen av delene.
Å reise med tog fra Norge til kontinentet er likevel fullt mulig, men tilbudet fra Oslo til kontinentet begrenser seg til én daglig forbindelse, med to bytter underveis. Om København er endepunktet, er tilbudet litt bedre, men bytte tog må en uansett. Og å kjøpe billetter er heller ikke alltid en enkel affære, særlig om en skal videre sørover til kontinentet, da flere togselskap er involvert. Det skaper frustrasjon for mange.
En underskriftskampanje for å få reetablert nattog mellom Skandinavia og kontinentet har fått 64.000 underskrifter. I den svenske regjeringsavtalen fra januar i år heter det også at det skal bli enklere å bestille togreiser til utlandet, og at Trafikverket gis i oppdrag å realisere nattog med daglige avganger til flere europeiske byer.
Norske myndigheter har foreløpig ikke foretatt seg så mye. Her har debatten om tog til utlandet stort sett dreid seg om langsiktig utbygging av jernbanenettet mot Göteborg og Stockholm og svært lite om hvordan vi kan få et bedre tilbud på det banenettet som ligger der i dag. Jernbanedirektoratet la nylig fram en såkalt fjerntogstrategi, og vi får håpe at den kan bidra til å få fart på sakene.
Ikke bare er interessen for å reise med tog økende. Også banenettet gjennom Sverige og Danmark er bygd kraftig ut over mange år. Det er blitt landfast mellom Sjælland og Jylland, og hele strekningen fra København og Hamburg er elektrifisert. Øresundsforbindelsen knytter Sverige og Danmark sammen, og vi har fått nesten sammenhengende dobbeltspor fra Trollhättan og sørover gjennom Sverige. Kjøretidene med tog fra Oslo til Hamburg kan dermed kuttes med tre og en halv time i forhold til slik de var tidlig på 90-tallet, ned til tolv timer. Kanskje har det skjedd mer positivt med banenettet enn mange vil gi inntrykk av?
Hvordan kan det nå legges bedre til rette for togreiser til kontinentet på kort sikt?
Første steg må være å gjøre dagens tilbud mer tilgjengelig. Vi kan naturligvis håpe på at togselskap som Vy (tidligere NSB), svenske SJ eller tyske Deutsche Bahn vil finne helhetlige løsninger som gjør det enkelt å kjøpe alle billetter på ett sted, uavhengig av hvilke togselskap som må benyttes på turen mot kontinentet. Men det kan hende at det offentlig eide selskapet Entur, som har ansvaret for ruteinformasjonen i Norge, bør ta et ansvar her.
Neste skritt må være å få på plass flere togavganger med færre bytter underveis. Vy trapper opp antall avganger til Göteborg fra desember 2019, og det er bra. Men det vil fortsatt kreve bytte i Göteborg for reiser sørover. Svenske SJ bygger om alle sine eldre hurtigtog for kjøring til Danmark, og det gjør det lettere å få reetablert ekspresstog fra Oslo til København, noe selskapet også har signalisert ønsker om. En forutsetning er at slike tog får en viss prioritet på sporet når rutetabellene fastlegges av myndighetene, noe som har mye å si for hastigheten. I dag er det subsidierte lokal- og regiontog som ifølge regelverket skal prioriteres, mens kommersielle tog uten tilskudd – som vi snakker om her – får lav prioritet. I Sverige prioriteres togavganger på bakgrunn av samfunnsnytten. Det bør bli regelen også i Norge.
Reetablering av ekspresstog mellom Oslo og København må også ses i sammenheng med det planlagte nattogtilbudet mellom Sverige og flere europeiske byer. Et aktuelt konsept er et nattog fra Stockholm med vogner til for eksempel Berlin, Brussel og/eller Amsterdam, som vil få avgang fra Malmö seint på kvelden. Et raskt og gjennomgående ettermiddagstog fra Oslo vil da gi effektiv omstigning til dette nattoget og styrke dets trafikkgrunnlag. Et slikt nattog til kontinentet vil ha gode forbindelser videre til populære destinasjoner som Praha, London og Paris med en ekstra togtur på fra to til fire og en halv time.
På sikt er det også mulig å tenke seg reetablering av nattog til Danmark og/eller kontinentet med egne vogner til og fra Oslo. Siden et bedre togtilbud sørover vil fange opp trafikk på mange reiserelasjoner, skal det ikke store markedsandeler til før det er trafikkgrunnlag nok til å fylle noen daglige togavganger.
Nattog har generelt vært i motvind gjennom mange år, som følge av økt konkurranse fra fly, ekspressbusser og raskere tog på dagtid. Mye av tilbudet har forsvunnet. Men det østerrikske statsbaneselskapet ÖBB satser på nattoget i Europa. Selskapet har tatt over flere linjer fra Deutsche Bahn og utvikler det såkalte Nightjet-tilbudet, dels i samarbeid med andre aktører. ÖBB har bestilt 13 nye nattog med sitte-, ligge- og sovevogner, som gir rom for utvidelser. Også det sveitsiske jernbaneselskapet SBB har nå kunngjort at de vurderer ny satsing på nattog, i samarbeid med ÖBB.
Folk vil bidra til å kutte klimagassutslipp personlig og vil reise mer med tog. Myndighetene bør ta dette engasjementet imot med åpne armer. Nå gjelder det å ta noen steg i riktig retning. Vi trenger enklere ruteinformasjons- og billettbestillingsløsninger, og det må legges til rette for ekspresstog til København med gode forbindelser videre sørover. Da kommer vi inn i en positiv spiral, som kan gi gradvis bedre tilbud, til glede for både ferieglade nordmenn og klimaet.
