Takk for fine ord. Men hvor er pengene?

I Norge er det snart 1 million innvandrere og barn av innvandrerforeldre. Mange greier seg godt, mens en del sliter med utdannelse og jobb. Det kan føre til utenforskap og samfunnsproblemer. Det frivillige kulturlivet lokalt kan brygge bruer og tilskynde integrering. Regjeringen vedgår og oppmuntrer til dette, men følger ikke opp med friske midler.

I den nye stortingsmeldingen «Kulturens kraft» heter det: «I tida framover vil det være avgjørende å lykkast med inkludering», og kulturlivets betydning for dette påpekes. Særlig fremheves det frivillige kulturlivets rolle (kap. 10.2), der det henvises til den kommende frivillighetsmeldingen og «breie støtteordninger». Hva kan vi vente oss?

Nylig lanserte Regjeringen Solberg en integreringsstrategi for å komme utfordringene med utenforskap i møte. Her står det at man vil fremme deltakelse og fellesskap og at det er de små, nære fellesskapene som er viktigst for å leve gode liv. Særlig påpekes viktigheten av at barn og unge med innvandrerbakgrunn kan delta i aktiviteter og på sosiale arenaer på lik linje med andre barn. Derfor fremheves de frivillige organisasjoners betydning, og at man vil samarbeide med sentrale aktører som idretten og kulturlivet for å lykkes med hverdagsintegreringen.

Imidlertid viser strategien kun til statsbudsjettet for 2019 for ressursbruk, og i kulturbudsjettet for 2019 foreslår regjeringen kun å bevilge til sammen 20 millioner kroner i 2019 til ulike tiltak og prosjekter. Dette skal stimulere til så vel mangfold, som integrering og bekjempelse av fattigdom, slik at en større andel av befolkningen får ta del i og oppleve gode kulturopplevelser. Videre opplyses det at økningen er fordelt på en rekke institusjoner og aktører som har søkt om midler til å gjennomføre ulike prosjekter og tiltak på dette området.

Kalles dette satsing? Og disse midlene er altså allerede fordelt, uten at det fremgår til hvem. Den organiserte musikkfrivilligheten har ikke hørt et knyst.

I forbindelse med flyktningkrisen i 2015, hvor det ankom over 31 000 asylsøkere til Norge, ble det bevilget to millioner kroner til blant annet integreringstiltak i asylmottak organisert gjennom Musikkens studieforbund (MSF). Dette resulterte i 32 prosjekter, hvor flere omfattet mange tiltak. I alt ble det gjennomført 75 musikktiltak i SMIA – Sang og musikk i asylmottak, fra sommeren 2016 og ut året. MSF søkte om midler for 2017 til å følge opp mange av prosjektene, men fikk blankt nei. Således fremstår satsingen i 2016 i ettertid kun som et avbøtende enkelttiltak.

Men utfordringene stopper jo ikke av den grunn: Selv om ankomsten av asylsøkere har avtatt og mange har fått avslag på søknaden om asyl og er sendt ut av landet, har også mange fått opphold. I 2017 var det også nærmere 20 000 personer som kom til Norge på grunn av familieetablering og familiegjenforening. Også disse skal integreres i norske kommuner.

Det er på denne bakgrunn «satsingen» i regjeringens integreringsstrategi må forstås. «Sivilsamfunnet må mobiliserast for å oppnå betre kvardagsintegrering», heter det i Kulturmeldinga, og «Frivillige organisasjoner speiler ei viktig rolle i integreringsarbeidet». I møte så store utfordringer er, 20 (allerede fordelte) millioner ikke å slå på stortromma, det er knapt nok tapping på cymbaler.

Det er flere grunner til at involvering i det lokale, frivillig drevne kulturlivet er lavterskeltiltak i integrering. For det første fordi det nettopp er frivillig. Utstyrt med for eksempel gratis «opplevelseskort» fra kommunen vil flyktninger omkostningsfritt kunne delta på kulturarrangementer, hvor arrangørene får refundert inngangsbilletten av kommunen i etterkant. Det samme kan også gjelde for andre lavinntektsgrupper.

Gode musikkopplevelser kan gi en positiv sinnsstemning som gjør at mange kan føle et behov for å åpne opp og formidle følelser. Musikk som verktøy og metode kan være et svært viktig og verdifullt virkemiddel for traumatiserte krigsflyktninger. Mange har kanskje selv bakgrunn fra kunst og musikk og vil søke til fellesskap med mennesker som har samme type interesse.

Norge har en meget solid tradisjon for frivillighet, innen idrett, friluftsliv og ulike kulturelle aktiviteter, inklusive en flora av ulike musikksjangere. For hver investerte krone i frivilligheten, er det vanlig å regne man får det femdobbelte igjen i effekt. Vi vet også at frivilligheten bidrar til det egalitære og er demokratibyggende. Også dette er verdier som mange innvandrere og flyktninger med fordel burde eksponeres mest mulig for.

Norsk Musikkråd og Musikkens studieforbunds 37 medlemsorganisasjoner representerer 400 000 frivillige musikkelskere spredt over hele landet. Vi har mange ganger bevist at vi bidrar til integrering. Derfor stiller vi oss undrende til at regjeringen ikke aktivt tilskynder bruk av det virkemiddelapparatet vi har i det utrolig viktige integreringsarbeidet som må foregå i norske kommuner.