Stakkars gamle fastleger

Det er verken trendy eller kult med livmorprolaps, inkontinens eller smertefulle plager i underlivet.

«Stakkars unge fødekvinner», skriver fastlege Kari Løvendahl Mogstad, i en kommentar hos NRK ytringHun skriver om influencere som sprer det hun mener er feilinformasjon på sosiale medier.

Jeg er verken kjendis eller influencer, men en helt vanlig tobarnsmor som for to år siden startet kampanjen #bekkensjekken.

Fastlege Kari Løvendahl Mogstad finner denne både ødeleggende og plagsom når hun skal utføre jobben sin.

Les også: Menn som klager over å betale for munnbind: Velkommen til livet som kvinne

Hadde hun anvendt internett til å utforske #bekkensjekken, hadde hun formodentlig ikke bare funnet ut av emneknaggens opprinnelse, men også at det er et begrep som mødre over hele landet nå bruker for å identifisere et behov kvinner kan ha for vaginal undersøkelse etter fødsel.

Ved å henvende seg til internett, ville Mogstad i tillegg formodentlig oppfattet poenget i den pågående i debatten om bedre kvinnehelse: at mange kvinner opplever å ikke bli tatt på alvor eller viet den tid og omsorg fra helsepersonell de hadde trengt etter svangerskap og fødsel.

Mogstad skriver at det meste påvirkes av trender, også helsen vår. Mulig det, men det er verken trendy eller kult med livmorprolaps, inkontinens eller smertefulle plager i underlivet. For mange kvinner er det en realitet. For mange leger er det «normale» ettervirkninger for kvinner etter et svangerskap eller fødsel.

Legers kunnskap om denne normaltilstanden synes imidlertid å være informasjon som er forbeholdt leger.

Les også: Pandemien har rammet medsøstre verden over

Et særlig poeng med #bekkensjekken er å skape oppmerksomhet rundt kunnskapen leger mener allerede å inneha. Jobben er imidlertid kun halvveis gjort, dersom kvinnen ikke blir inkludert i den innvidde krets.

Det er skuffende lesning når kontrollkortet nok en gang trekkes. Et ønske om å forstå hva som skjer i egen kropp og hode etter et langt svangerskap, er ikke synonymt med å være flink pike som trenger kontroll på alt. Det handler simpelthen om at vi tar oss selv og egen helse på alvor.

Mogstad skriver at hun er «levende opptatt av at kvinner har rett til en god og trygg svangerskaps- og barselomsorg». Men det må skje på hennes premisser, ikke ved å lytte til oss kvinner. Hun skriver om hvor viktig det er å søke informasjon og kunnskap fra riktige hold, at det kun er fagpersoner som vet hva som er best og at de i lang tid har fulgt en protokoll hun opplever at har fungert bra. Formodentlig mener hun tilstrekkelig bra, sett fra legenes ståsted. Brukeren av disse tjenestene er jo ikke kompetent til å vurdere sånt.

Er Mogstads bekymring at kvinners bevissthet rundt egne rettigheter endrer seg?

Er det frustrerende for leger når dagens kvinner stiller spørsmål og fremmer krav om bedre oppfølging i barseltiden? Gjør det jobben mer (for) krevende?

Mogstad beskriver ulempen ved at barselgrupper ikke lenger kan møtes på grunn av korona, samtidig som hun kritiserer mødre for å søke råd på internett.

På klikk.no, internett altså, skrev Mogstad i et annet innlegg til alle gravide og nybakte at hun selv er glad for å ikke være barselkvinne i dag.

Ikke akkurat særlig oppløftende ord til alle de som faktisk står der i dag.

Les også: En ting er vi jordmødre. I lengden orker vi ikke mer. Men hva med de gravide?

Videre ber hun oss om å senke skuldrene og å søke innover i oss selv. Hva hvis alt vi kjenner på inni oss er håpløshet og ubesvarte spørsmål? Hvem skal vi spørre om råd hvis internett anses som forbudt og fastlegers holdninger gjennomsyres av at «det blir bra til slutt»?

For mange er ikke det nok. Etter å ha lest Mogstads krasse replikk til Stine Næss-Hartmann, som kritiseres både for å bruke plattformen sin til å dele sin personlige opplevelse av barseltiden, og for å spre frykt og faktafeil, gjør det at også jeg er glad for å ikke være gravid eller nybakt mamma i dag.

Ikke på grunn av internett og modige kvinner som bruker stemmen sin, men fordi det fortsatt eksisterer leger med konservative meninger de tilsynelatende er alt annet enn villige til å endre på.

Det er også noe å tenke på.