Snik-Frpisering

Frp har fortsatt problemer med fremmedkulturelle utlendinger. Enten de er asylsøkere eller journalister.

Som vi alle vet, er Fremskrittspartiet sterkt skeptiske til hel- og halvdekkende religiøse hodeplagg. Blant annet fordi det er så vanskelig å se hva som skjuler seg under dem. Så sent som i denne valgkampen advarte Frp mot slikt. Ved siden av et foto av en kvinne i niqab lovte partiet «Strengere innvandringspolitikk».

Denne brosjyren var ikke å se i Frps lokaler i går. Det var heller ikke Christian Tybring-Gjedde, Per Sandberg, Per-Willy Amundsen, Morten Ørsal Johansen eller andre Frp-politikere som Erna Solberg kanskje kaller «en liten friskus» i sitt stille sinn. I stedet stilte nestleder Ketil Solvik-Olsen og FpU-leder Himanshu Gulati på den internasjonale pressekonferansen som partiet hadde arrangert for at utenlandske journalister skulle lære seg en Frp-lekse. Den eneste brosjyren som lå framme, hadde for det meste bilder av lykkelige kjernefamilier som hoppet rundt på grønne enger under en blå himmel. Ikke en hijab i sikte.

Budskapet var enkelt: Frp er ikke et høyrepopulistisk parti. Og de er ikke innvandringsfiendtlige. Egentlig er Frp, når sant skal sies, et helt normalt og litt kjedelig konservativt parti som tilfeldigvis har havnet på ytterste fløy i Norge. Ikke fordi Frp er spesielt høyrevridde, men fordi det norske politiske landskapet er så fordømt venstrevridd.

Det de utenlandske journalistene fikk en lekse i, var ikke Frp, men i dobbeltkommunikasjon. Det er ingen sak å gi Frp rett i at koblingene til 22. juli og Anders Behring Breivik er urettferdige. Selv om Breivik var medlem av både Frp og FpU fra 1997 til 2007, og også hadde verv i begge partiene - han var nestformann i lokalpartiet Oslo Vest fra januar 2002 til oktober 2002 og styremedlem fra oktober 2002 til november 2004, i tillegg til at han representerte Frp i styrene til Majorstuen eldresenter og Uranienborg barne- og ungdomsskole i 2002, blir det helt urimelig å si at Frp skal kobles til terrorhandlingen av den grunn.

Det er mye som er sagt fra Frp-hold før 22. juli 2011 som ikke er gjentatt siden. «Vi har alle et ansvar for at mennesker som blir begeistret av denne hatideologien, vi har et felles ansvar for å avdekke dem», sa Siv Jensen i mars 2011, for eksempel. «Vi har et felles ansvar for at hatideologi ikke får utvikle seg i lukkede miljøer», la hun til. Det var ment som en beskjed til moderate muslimer om at de måtte være årvåkne overfor ekstremister med samme religion. Bare et halvt år før det smalt i Regjeringskvartalet og på Utøya advarte hun mot at norsk sikkerhet kunne være truet dersom vi ikke passet på: «Jeg synes ikke vi skal sitte og vente på at noe alvorlig skjer», sa hun.

På gårsdagens internasjonale pressekonferanse ble ikke disse ordene gjentatt. Rimelig nok. Uansett hva Siv Jensen måtte mene om «felles ansvar», er det helt feil å gi Frp skylda for 22. juli, på samme måte som det er feil å kalle dem høyreekstreme. Men det er også feil når Frp forsøker å bruke gale og urimelige påstander om partiet til å vri seg unna berettiget kritikk. Frp er høyrepopulistisk, de er sterkt kritiske til såkalt «ikke-vestlig» innvandring og de spiller på fordommer. Hvilket annet norsk parti kunne for eksempel fremmet forslag i Stortinget om å «forby bruk av plagg som (...) inviterer til diskriminering»? (Og da siktes det ikke til burka, men til hijab).

Denne delen av Frps sjel er fremmed for Ketil Solvik-Olsen. Han representerer dem i partiet som hans nestleder-kollega Per Sandberg har kalt «glattpolerte biljardkuler». Sammen med Himanshu Gulati tok han avstand fra ordet snikislamisering. Det var et ord de hadde sluttet å bruke, og i grunnen bare brukt én eneste gang, fordi noen muslimer hadde reagert på et bilde av en gris på et eldresenter, kunne de fortelle. Alt dette er feil. Frp har ikke sluttet å snakke om snikislamisering. Siv Jensen har holdt en hel tale om teamet. Bakgrunnen var ikke et bilde av en gris, men debatten om hijab i politiet og halal-mat i fengslene. Rett etter 22. juli sa hun at det ikke var aktuelt å bruke uttrykket lenger. Få dager etter snudde hun. Så sent som i fjor høst skrev riktig nok hennes nestleder Per Sandberg i VG: «Det pågår ingen snikislamisering i Norge eller Europa for øvrig». Men neste setning lød: «Islamiseringen pågår for åpen scene».

Sånn kan vi fortsette. Godt hjulpet av professor Frank Aarebrot var pressekonferansen i går et forsøk på å vise fram den ene av Frps to sider, og bare den. Partiet har lang trening i dobbeltkommunikasjon. Nå er det ansvarligheten; den delen av Frp som kler mørk dress, svarte biler og som sitter pent og tekkelig i en stol ved kongens bord som vises fram.

I går var både Aarebrot og Solvik-Olsen inne på at den som heretter omtaler Frp som høyrepopulistisk, opptrer unorsk. «Vi har en interesse av dette utover Frp, det handler om Norges renommé», sa Aarebrot. «Det er en god sjanse for at vi får finansministeren og olje- og energiministeren. Og hvis det første de tenker om oss når vi kommer på møter i utlandet er at vi er høyreekstremister, vil vi ikke kunne snakke politikk», sa Solvik-Olsen.

Det er mulig Frp drømmer om å bli så skikkelige at de skal slutte å kalle en spade for en spade. Men de kan ikke nekte andre å gjøre det.