Vi har bak oss et skuffende valgresultat for De Grønne. Midt på tretallet er under pari. Når Arbeiderpartiet faller som en stein på målingene så skulle De Grønne utfra den politiske tyngdeloven sprette opp. Det gjør vi ikke!
Rasmus Hansson har gjort en utmerket jobb som politisk talsperson gjennom de siste fire årene. Han har evnet å spissformulere og skape synlighet. De Grønne i byråd i Oslo likeså. Med en synlighet og tydelighet svært få andre lokalpartier matcher. De Grønne vedtok på sitt Landsmøte Norges mest fremsynte og radikale program. Allikevel: - Det norske folk lar seg ikke rive med.
Ansvaret må vi ta selv. Vi har ikke klart å formidle helheten i vår politikk. Vi har heller ikke klart å formidle positiviteten i vår politikk.
Å formidle at det grønne skiftet koster svette og tårer, ja det bør formidles tydelig, men det må også formidles hvem som vinner på vår politikk. At de aller, aller fleste er vinnere. Bussjåføren, næringslivslederen og læreren. Det må formidles tydeligere.
Som et konkret eksempel på denne unnfallenheten vil jeg trekke frem Klimabelønningsordningen.
De Grønne har i sitt program vedtatt å innføre en klimabelønningsordning. Et genialt system hvor inntektene fra økt karbonavgift fordeles ut til innbyggerne i form av en årlig utbetaling. Ordningen er innført i British Colombia med stor suksess.
De andre partiene innfører grønne avgifter som de fører inn i statskassa og som går til skoler, barnehager eller skatteletter. Poenget med grønne avgifter er derimot ikke kun å melke forbrukeres lommebøker, men å skape en endring i handlingsmønsteret.
Derfor er det uklokt å gjøre statskassa helt avhengig av grønne avgifter. Disse avgiftene skal jo helst bort etter hvert.
Grønne avgifter bør rett ut igjen til folket igjen, direkte, eller gjennom statlig målrettet omstillingstøtte for å akselerere overgangen til ny grønn teknologi og bedre eller lavere forbruk.
Siden klimabelønning holdes utenfor statskassa, vil en endring av handlingsmønsteret ikke påvirke drift av skoler, barnehager eller skattetrykket.
I De Grønnes alternative statsbudsjett ble en slik ordning lagt inn. Man la på fem kroner pr liter på bensin og diesel hvor de samlede inntektene således ble foreslått delt likt ut til det norske folk som klimabelønning.
Er du villig til å endre forbruket ditt av bensin eller diesel ville du tjene stort på dette, fortsetter du forbruket vil du betale til andre. Man betales for å gjennomføre en samfunnsendring.
Det blir mer lønnsomt med elbil, sykkel og kollektiv. Man kan tjene penger på å kjøre litt mindre eller samkjøre. Systemet er selvforsterkende og er dermed ekstremt effektivt i å skape en endring.
Hele det norske folk hadde fått med seg budskapet om at De Grønne ville øke literprisen på bensin og diesel med fem kroner. - Nesten ingen hadde fått med seg at det inngikk i en klimabelønningsordning.
Selv ikke De Grønnes fotsoldater på valgstand hadde fått dette med seg. Det er en unnfallenhet av dimensjoner og et eksempel som ikke må gjentas.
Jeg ønsker å jobbe for et Miljøpartiet De Grønne som i større grad formidler både pisk og gulrot. Et parti som ikke bare er opptatt av rask mediagevinst ved fokus på ytterliggående skatter og avgifter. Men et parti som evner å trekke opp en debatt om alternative konkrete løsninger. Et parti som tør å vise vei. Som tør å tenke annerledes.
Jeg vil ha et parti som beholder Rasmus Hansson sine fantastiske spissformuleringer og evne til synlighet. Som beholder friskheten og frekkheten. Men som kombinerer dette med å formidle større deler av våre politiske løsninger. Ikke bare innenfor miljø, men også skole og kultur.
Et parti som tør å trekke opp de lange linjene og heve lista for den politiske debatten.
De som kjenner meg gjennom politisk arbeid vet at jeg evner å spissformulere meg og gjøre meg synlig. Kanskje noen ganger i for stor grad.
Men jeg har også evnen til å samarbeide og finne løsninger .
I løpet av høsten 2017 inngikk undertegnede og MDG budsjettforlik med samtlige partier bortsett fra Frp. De borgerlige i Drammen -og de rødgrønne i Buskerud. Hele tiden med store politiske gjennomslag for De Grønne og undertegnede for øye.
For samtidig som De Grønne skal være et parti som skaper debatt så skal vi være et parti som søker allianser og samarbeid. Vi kan ikke være partiet ”venneløst” i ett valg til. Da vil vi bli skviset nok en gang.
Norges beste politiske program har vii -nå må den formidles og allianser må bygges!