Flere av Norges rikeste har bakgrunn fra dagligvarebransjen. Eierne av de største kjedene har tjent mange milliarder. Disse mektige aktørene bestemmer langt på vei hva vi spiser – til den prisen de selv setter. Påstander om prissamarbeid har haglet i årevis.
Nå har konkurransetilsynet slått fast at kjedenes såkalte prisjegerordning har lagt opp til «massiv deling» av prisinformasjon, som har skadet konkurransen – og dermed gått utover lommeboka til oss forbrukere.
De mektige aktørenes markedsmakt må utfordres.
Dagligvaregigantene ilegges derfor et rekordstort samlet gebyr på 4,9 milliarder kroner. Kiwi- og Meny-eier Norgesgruppen ilegges gebyr på 2,3 milliarder kroner, mens Rema 1000 og Coop må betale 1,3 milliarder hver.
Gebyrenes størrelse gjenspeiler at «dette er et alvorlig lovbrudd» som har svekket konkurransen mellom dagligvarekjedene i mange år, ifølge konkurransedirektør Tina Søreide.
Disse tre dagligvaregigantene har i ti år vært enige om å gi sine «prisjegere» tilgang til hverandres butikker slik at de kan sjekke prisene på konkurrentenes varer. Kjedene selv argumenterer for at denne prisjakten presser prisene nedover. Alle tre nekter å vedta gebyret, og varsler kamp mot Konkurransetilsynet, også rettslig.
Vi håper Konkurransetilsynets avgjørelse står seg. De mektige aktørenes markedsmakt må utfordres.
Les også: Som alltid trenger samfunnet lærere som går foran, mener Dagsavisen
Bakgrunnen for denne konkrete avgjørelsen er at Konkurransetilsynet foretok en uanmeldt kontroll hos aktørene i 2018. Det ble gjort beslag i interne dokumenter, blant annet om kommunikasjon kjedene imellom, og om kjedenes atferd ved prisendringer.
Politikere og andre har lenge stilt spørsmål ved om konkurransen i dagligvaremarkedet kommer forbrukerne til gode. I 2011, under den rødgrønne regjeringen Stoltenberg, ble en offentlig utredning med den talende tittelen «Mat, makt og avmakt» lagt fram. Allerede her ble det uttrykt bekymring over at kjedene hadde for stor makt.
Siden har næringsministere fra skiftende regjeringer forsøkt å gripe inn i markedsmakten til kjedene, uten hell. Bildet i bransjen er så sammensatt at det er vanskelig for myndighetene å få full oversikt. Det sitter få og store aktører ved forhandlingsbordet i dagligvarebransjen. Hemmelige rabatter og markedsføringsavtaler florerer, og de sterkeste aktørene kan kjøpe seg best hylleplass.
Det vi uansett vet, er at matvarebaronene tjener gode penger. Kjedemakten må svekkes. Slik kan vi forbrukere få billige matvarer.
Les også: Du blir hva du spiser. Det er kanskje derfor vi blir stadig tjukkere?
Les også: Trond Giske gjør comeback på den nasjonale maktscenen – enda mer grasrot enn før
Fått med deg denne? Lærdommen fra Venezuelas valgrøveri
