Tre og et halvt år har gått siden Joe Biden inntok Det hvite hus som USAs 46. president. Den gangen var Biden mannen som skulle samle Amerika, mens Donald Trump klamret seg desperat til makta. De siste ukene har det, ironisk nok, fremstått som om de to byttet roller.
Søndag kom Biden til erkjennelsen som veldig mange har ventet på. At han var best før. Men ikke like god etter. Det er helt klart vemodig. Da Biden og demokratene gjenvant makta i 2020, fikk vi et etterlengtet gjensyn med fornuft og stabilitet etter fire kaotiske år med Trump. Biden har tjent som folkevalgt i over 50 år. Derfor har det vært trist å se mannens forfall på åpen scene. Allerede i februar mente nesten 80 prosent av amerikanerne at presidenten var for gammel til jobben, og drøyt 70 prosent av demokratene. Meningsmålingene har blinket rødt en stund nå, og til slutt var det ingen vei utenom. Ideelt sett burde ikke Biden stilt til gjenvalg. Da kunne demokratene fått rom til å satse på en annen presidentkandidat i god tid.
Les også: Etter Utøya: Føler fortsatt på skam og skyld (+)
Det er første gang i historien at en presidentkandidat har trukket seg (les: blitt dumpet) så kort tid før valget. Det demokratiske partiet står ikke i noen drømmesituasjon. De skal avholde sitt landsmøte allerede 19. til 22. august, og da må de formelt velge sin presidentkandidat til valget i november. Partiet må samle rekkene i rekordfart.
Fram seiler Kamala Harris som brennaktuell kandidat. Hun er Joe Bidens visepresident, og skulle stå på stemmeseddelen som hans makker i høstens valg. Kvinnen fra Oakland, California, er barn av to innvandrere, og hun har vært både senator og statsadvokat. Hun regnes som progressiv i spørsmål om abort og homofilt ekteskap. Samtidig er hun kjent for å være hardbarka, for eksempel ved å grille sine motstandere i høringer i Senatet.
Harris er dessuten «bare» 59 år gammel, og dermed som ungfole å regne sammenlignet med Trump som nærmer seg 80. I et valg der kandidatenes alder har fått mye oppmerksomhet, vil nok dette regnes som positivt. Det må likevel sies at Harris ikke har vært en veldig populær visepresident. Hun har blitt kritisert for å være lite synlig. Da hun selv prøvde å bli demokratenes presidentkandidat før valget i 2020, måtte hun gi opp ganske raskt.
Alt tyder likevel på at Harris overtar kandidaturet til Biden. Alle de 50 demokratiske delstatslederne støtter Harris som presidentkandidat. Nå skygger aktuelle konkurrenter banen, én etter én. Ekspresident Bill Clinton og tidligere presidentkandidat Hillary Clinton har begge gitt henne sin «velsignelse», blant andre. Ikke minst var Biden raskt ute med å peke på Harris da han trakk seg. Dette legger sterke føringer for veien videre.
Les også: Dette har demokrater sagt om Biden
På den andre siden er det verdt å merke seg at ekspresident Barack Obama ikke pekte på Kamala Harris da han uttalte seg om Bidens falne kandidatur. Partiveteran Nancy Pelosi har sagt til New York Times at hun ønsker en åpen nominasjonsprosess, fremfor at stafettpinnen gis direkte videre til visepresidenten. Harris ble personlig valgt som Bidens VP. Hun er med andre ord ikke stemt fram av partiet. Mike Johnson, republikaner og lederen i Representantenes hus, påpeker dette smertelige faktumet: At det tross alt er Biden, og ikke Harris, som har fått 14 millioner stemmer gjennom primærvalget.
USAs president besitter en av verdens mektigste posisjoner. Dette er et ansvar og privilegium som ingen er berettiget. Biden-kampanjen har snakket høyt og tydelig om demokratiet i sin valgkamp. Derfor håper vi at Det demokratiske partiet velger sin etterfølger på mest mulig demokratisk vis. Med en åpen og transparent prosess.
Tiden er knapp. En åpen nominasjonsprosess vil kunne skape spenning og splid i partiet. Det burde likevel være å foretrekke, framfor en situasjon hvor Harris kan anklages for å ha «arvet» kandidaturet og jobben. En lukket prosess vil kunne svekke legitimiteten. Til Harris, partiet og demokratiet.
Det er det siste USA trenger nå. Samtidig vil nok de fleste scenarioer være å foretrekke, framfor fire nye år med Trump.
Les også: – Jeg kan forstå frustrasjonen blant AUF-ere
Les også: Ekspert: – Vi starter i realiteten valgkampen mot Trump på nytt
