– Fortsatt er det to følelser som ikke gir slipp: skyldfølelse og skam, skrev Johanne Butenschøn i 2021 i en kronikk i Aftenposten. Hun overlevde terrorangrepet den 22. juli på Utøya.
Siden 2011 har forskere ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ført en omfattende intervjustudie som følger dem som overlevde terrorangrepet på Utøya og omsorgsgiverne deres. Formålet er å undersøke hvordan angrepet har påvirket livet og helsen til de direkte berørte.
Åtte av ti av de som overlevde angrepet på Utøya, har valgt å dele av egne opplevelser og erfaringer i en eller flere av de fire intervjurundene som er gjennomført.
I en artikkel fra Utøya-studien som ble publisert tidligere i år, med ca. 350 av de som overlevde terrorangrepet, fant forskerne at over halvparten rapporterte å ha kjent på noe skam, og nesten halvparten hadde kjent på noe skyld, på intervjutidspunktet 8,5 år etter terroren.
Les også: Mener Wolt gjemmer seg bak uføretrygdede (+)
Tre spørsmål
Psykolog og forsker ved NKVTS, Kristin Alve Glad, forklarer til Dagsavisen at flere av dem som var på Utøya fortsatt strever med psykiske helseplager.
– Vi finner at de som kjenner på skam og skyld relatert til terrorangrepet også har flere symptomer på posttraumatisk stresslidelse (PTSD), angst, og depresjon.
Forskerne intervjuet 347 av de overlevende om traumerelatert skam, skyld, PTSD, angst og depresjon. Både 2,5 og 8,5 år etter angrepet har mange kjent på skam og skyld.
De berørte ble stilt tre spørsmål som skulle utforske skam.
---
Forskerne knyttet disse tre tingene til skam
- Har du vært bekymret for hva andre vil tenke om deg etter det som skjedde?
- Har du prøvd å skjule noe av det som skjedde eller at du var der?
- Har du sett ned på seg selv etter hendelsen?
---
Særlig vanlig var bekymringer knyttet til hva andre vil tenke om dem etter angrepet.
Dette var imidlertid en kvantitativ studie, altså en studie som måler i tall og mengde, og respondentene ble derfor ikke bedt om å utdype nærmere hva de har kjent på skam for. Butenschøn skrev i 2021 at hun blant annet følte skam over å slite «så lenge» og at traumene ikke ga slipp.
– Det er mulig at noen ser ned på seg selv fordi de fortsatt strever, eller på grunn av noe spesifikt som skjedde under angrepet. Vi fant at cirka 20 prosent sa at de har sett ned på seg selv 8,5 år etter hendelsen, sier Glad.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Skam og skyld
Skam og skyld hos mennesker som har opplevd et traume, kan blant annet være knyttet til tankene de har om det som skjedde, og om egne reaksjoner på hendelsen.
– Noen kan være bekymret for å bli sett på som mindre sosialt attraktive dersom andre får vite at man har opplevd noe traumatisk, som terrorangrepet på Utøya eller et seksuelt overgrep. De kan for eksempel frykte at andre vil tenke at man vil få psykiske vansker, eller at hendelsen på andre måter vil få en varig negativ innvirkning, forteller Glad.
---
Slik definerer forskeren skam og skyld
Skam: Skam er en sosial følelse som har som formål å advare oss om at vår sosiale posisjon er i fare. Det en smertefull følelse, som gjerne er kombinert med en oppfatning av at ens personlige egenskaper, karakteristikker eller handlinger er lite attraktive for andre mennesker, og som vil resultere i avvisning.
Skyld: Skyld er også en ubehagelig følelse, som ofte er kombinert med tanker om at man burde ha følt, tenkt eller handlet annerledes. Skyld er gjerne mer relatert til en devaluering av en spesifikk atferd og ikke hele selvet, som skam.
---
En del traumeutsatte blir møtt med negative reaksjoner fra andre, forklarer forskeren. Det kan for eksempel være i form av avvisning eller stigmatisering, mens noen traumeutsatte også blir møtt med kritikk, fordømmelse eller klandring.
Én av tre Utøya-overlevende har blitt utsatt for hat og trusler. Enkelte har ifølge Glad opplevd ulike former for alvorlige anklager knyttet til angrepet, inkludert landssvik og medvirkning.
– I forbindelse med terrorangrepet kan noen også føle skyld for noe de gjorde eller ikke gjorde under angrepet, som fikk alvorlige konsekvenser for andre deltakere, sier Glad.
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
Sterkt knyttet til det sosiale
Om skammen og skyldfølelsen skapes av eller bidrar til PTSD, angst, og depresjon er vanskelig å si, men det er ifølge Glad sannsynlig at de påvirker hverandre.
– Noen forskere mener for eksempel at atferd knyttet til skam, som å prøve å skjule ting, trekke seg tilbake, eller være underdanig, kan blokkere for sosial støtte, sier Glad.
Skam er sterkt knyttet til det sosiale, og sosial støtte er viktig for psykisk helse. Så mens atferden Glad beskriver kan være et forsøk på å beskytte seg mot avvisning, kan det føre til ensomhet, som igjen kan føre til psykiske helseproblemer.
I den fjerde intervjurunden i Utøya-studien, altså 8,5 år etter terrorangrepet, rapporterte over en tredjedel av de som overlevde angrepet, symptomer tilsvarende eller på grensen til PTSD. 45 prosent var i stor grad plaget av angst- og depresjonssymptomer, mens nesten halvparten hadde betydelige langvarige søvnvansker og en tredel migrene eller hodepine.
– De som opplevde mer skam og skyld relatert til terrorangrepet rapporterte også flere symptomer på PTSD, angst og depresjon. Særlig skam ser ut til å spille en viktig rolle for den psykiske helsen til de direkte berørte i lang tid etter terrorangrepet, sier Glad.
Les også: Festivalsommeren: Stor oversikt
Fremtidig forskning
Fremtidig forskning bør finne ut hva denne skammen egentlig handler om, mener forskeren.
Traumerelatert skam og skyld er risikofaktorer for psykisk uhelse etter vold i nære relasjoner, viser tidligere forskning, men det er lite forskning på hvordan direkte berørte til massetraumer som katastrofer, krig og terrorangrep, påvirkes av skam og skyld over tid.
– Massetraumer er ikke rettet mot et bestemt individ, noe som kan føre til mindre selvbebreidelse. Men de berørte får ofte offentlig oppmerksomhet i en sårbar situasjon. Etter Utøya ble det for eksempel tatt bilder og gjort intervjuer da de kom til fastlandet. Enkelte ble til og med kontaktet av journalister mens de fortsatt var på Utøya, under angrepet. Da er man i en ekstremt sårbar situasjon, der man har liten kontroll over hvordan man fremstår og hva man sier. Det kan være vanskelig i etterkant.
NKVTS driver nå en studie om seksuelle overgrep kalt TRUST, og starter også til høsten en studie på 25. juni-angrepet i Oslo, der de berører skam, skyld og psykisk helse.
– Lærer vi mer om sammenhengen mellom disse traumereaksjonene, kan det formidles til terapeuter, slik at mennesker som har opplevd massetraumer kan få bedre hjelp, sier Glad.
Cirka en tredel av de overlevende svarte 8,5 år etter hendelsen at de var helt tilbake i vanlig funksjon i skolen, arbeid og i forhold til familie. Omtrent halvparten sa at de var helt tilbake i vanlig funksjon på fritiden og i forhold til venner.
Les også: Synnøve Vereide Trampe: Kvinner kan velge og vrake. Menn kan velges – eller vrakes (+)
