Innbyggerne i de tidligere kommunene Søgne og Songdalen, som begge ble innlemmet i den nye storkommunen Kristiansand i 2020, har talt: Et flertall ønsker å bli i Kristiansand kommune. Med det er et betent spørsmål i regionen ute av verden.
Reverseringene har vist fram for hele verden at det er stor uenighet mellom de to regjeringspartiene
Kommunesammenslåingen ble vedtatt med én stemmes overvekt i Stortinget i 2017. Regjeringen Støre lovet i Hurdalsplattformen å oppløse tvangssammenslåtte kommuner. Derfor har ekteskapet mellom de to små og den store kommunen i Agder ført til eviglange kontroverser.
Man har kranglet om hvem som skulle få stemme – skulle innbyggerne i hele den nye kommunen få være med å bestemme, eller var det eneste rettferdige at bare innbyggerne i de to småkommunene skulle få bestemme sin skjebne?
Til slutt løste regjeringen det hele med en instruks: Bare innbyggerne i gamle Søgne og Songdalen skulle få si sitt, og stemmeretten skulle også gjelde 16-åringer. Også det siste skapte store kontroverser.
Det er liten tvil i våre øyne om at denne saken har vært en klamp om foten på regjeringen til statsminister Jonas Gahr Støre. Reverseringspolitikken har ikke vært en vinnersak.
Nå som innbyggerne har talt, er det på tide å løfte blikket og se framover.
Det er mulig å forstå at Senterpartiets valgløfter forpliktet regjeringen. Partiet gikk så høyt ut mot regionreformen til Erna Solbergs borgerlige regjering at oppløsning av tvangssammenslåtte fylker og kommuner ble nødvendig.
[ Ap leker med en spennende, gammel tanke: At alle 19-åringer skal avtjene et pliktår for Norge ]
Det er dessuten viktig å huske hva som er opphavet til det hele: Solberg-regjeringens svakt funderte og elendig håndterte regionreform. Lite viser tydeligere det svake politiske håndverket enn det enorme fylket Viken, som ikke hang sammen verken politisk, kulturelt eller geografisk.
Regjeringen Støre må likevel ta på sin kappe at den nå forbindes med en uklart motivert reverseringspolitikk. Domstolsreform og politireform skal nulles ut, og fylker og kommuner skal gjenoppstå. Alt dette koster mye penger og store mengder politisk kapital, som burde blitt brukt annerledes i en vanskelig tid for land og folk.
Reverseringene har også vist fram for hele verden at det er stor uenighet mellom de to regjeringspartiene i disse sakene.
Kommunalminister Erling Sande (Sp) sier at han vil respektere resultatet av folkeavstemningen. Det skulle da også bare mangle. Dette har vært en tapersak for regjeringen. Nå må den bruke energien og pengene på langt viktigere saker.