Dagsavisen mener

En klar marsjordre om å snu den økonomiske utviklingen

Avstanden mellom de best og dårligst betalte jobbene har økt voldsomt på 25 år. Det er på tide å snu utviklingen.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Det har alltid vært forskjell på folk, men de siste 25 årene har forskjellene blitt stadig større. I 1997 betalte de ti prosent best betalte jobbene i Norge 2,8 ganger så mye som de ti prosent dårligst betalte. I dag er forskjellen økt til 3,8 ganger så mye.

Det viser Statistisk sentralbyrå (SSB) i den fersken rapporten «Månedslønn og ulikhet gjennom 25 år». Det er ikke en overraskende utvikling, men det er like fullt på sin plass å rope et varsku. Urimelig økonomisk ulikhet er som gift i et demokratisk og tillitsbasert samfunn som det norske.

Rapporten bør ses som en klar marsjordre om å snu utviklingen

SSBs tall viser en brutal virkelighet: Gjennomsnittlig månedslønn i den laveste tiprosenten var på 27.920 kroner i måneden i fjor. De 10 prosent høyest lønnede tjente til sammenligning 107.110 kroner i måneden.

Denne utviklingen er i stor grad drevet av at jobbene øverst i lønnsfordelingen har hatt større lønnsvekst enn andre grupper lenger nede i lønnsfordelingen. En viktig driver bak de økte forskjellene er bonusordninger. 70 prosent av bonusutbetalingene gikk i fjor til de 10 prosentene med høyest betalte jobber, ifølge rapporten.

På den politiske høyresiden er det vanlig å avfeie lønnsfest i toppen av samfunnet som uproblematisk. Men så enkelt er det ikke.

Et demokratisk samfunn er avhengig av at innbyggerne kjenner seg igjen i hverandres virkeligheter. Derfor er den norske fellesskolen så viktig, for å ta et eksempel. Her lærer så godt som alle norske barn å leve sammen, uavhengig av klasse, etnisitet og legning.

På samme måte blir et samfunn mer tillitsfullt om de økonomiske forskjellene er små. De sosialdemokratiske samfunnene i Norden har lenge vært selve beviset på det. Norge, Sverige, Danmark og Finland har alle skåret høyt på internasjonale rangeringer over lykke og muligheter til livsutfoldelse.

De nordiske landene har fortsatt mindre økonomiske forskjeller enn de fleste andre land, men trenden er urovekkende. Forskjellen mellom høye og lave lønninger øker i Norge, mens den for flere andre land i Europa har minket i perioden fra 2005 til 2021, viser SSB.

Norge styres nå av en sosialdemokratisk regjering. SSBs rapport bør ses som en klar marsjordre om å snu denne utviklingen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen mener