Næringslivet har i stor grad økt prisene mer enn nødvendig for å dekke inn økte kostnader i dyrtiden. Det viser ferske beregninger fra Statistisk sentralbyrå. SSB karakteriserer dette som et «ekstrapåslag», og det skjer både i Norge og utenfor landets grenser.
«Både utlendinger som selger til Norge og norske bedrifter som selger i hjemmemarkedet har økt prisene sine mer enn vi kunne forvente basert på utviklingen i resten av økonomien», sier SSB-forsker Julia Skretting til Aftenposten. Hun hevder at prisstigningen uten ekstrapåslaget ville ha vært under 5 prosent de siste tre kvartalene i fjor og første kvartal i år. Den faktiske prisveksten i den samme perioden var mellom 6,4 og 6,6 prosent.
De som har minst blir hardest rammet.
Mesteparten av prisveksten skyldes ytre faktorer, som Russlands invasjonskrig i Ukraina og rådyr elektrisk strøm. Men på toppen av dette har bedriftene altså lagt på litt ekstra. SSB-analysen viser at norske industribedrifter og utenlandsk industri som selger til Norge er de største synderne. Banker og virksomheter i enkelte tjenestenæringer har også benyttet muligheten til å velte ekstrakostnader over på både forbrukere og andre kunder.
[ Jo Moen Bredeveien: En venstreside til sterk nedsettelse av skatter og avgifter. ]
Men det finnes også et lyspunkt: Norsk industri som er skjermet for global konkurranse ikke har lagt på prisene noe ekstra. For å gjøre bildet komplett må vi ta med at svak kronekurs og importert inflasjon også slår inn i Norge, både overfor bedrifter og husholdninger. Importprisene for forbruksvarer har økt markert, men dagligvarebutikkene har også plusset på mye ekstra den siste tiden.
Vi står overfor en global utfordring. SSB-forskerne viser til «økt vektlegging av profitthensyn i prisdannelsen siden pandemien brøt ut». For å få bukt med den høye prisstigningen har sentralbanker verden over hevet styringsrentene. Norges Bank er intet unntak i så måte, og det er ventet at den norske sentralbanken følger på med en ny renteheving torsdag. Det er godt håp om at vi snart har nådd rentetoppen.
[ Lars West Johnsen: Erna har krasjlandet. ]
Problemet er at profitthensynet gjør vondt verre i dagens situasjon. De aktuelle bedriftene karer til seg en større del av kaka. Prisene stiger mer enn det som ellers ville ha vært tilfelle, noe som i neste omgang fort fører til økte lønnskrav. Vi ender da i lønns- og prisspiral hvor alle blir tapere. De som har minst, blir hardest rammet. Det er på tide at næringslivet viser større samfunnsansvar, både hjemme i Norge og i verden rundt oss. Den norske samfunnsmodellen, slik den en ment å virke, bør være et forbilde for alle.
[ Sigrid Bonde Tusvik: Klokskap i kloakk. ]
