«En politiker med dårlig privatøkonomi er ofte en svak politiker som må bruke mye tid på å passe utgiftene sine», skrev Erna Solbergs mann Sindre Finnes i sin beryktede bok «Ved Ernas side».
Finnes advarte mot at politikere skulle la seg friste av mulighetene som byr seg. Selv har han visst latt seg friste og omsatt aksjer for 112 millioner. 3640 transaksjoner på dagtid. Mon tro hva hans arbeidsgiver i Norsk Industri vil mene om tidsbruken.
Hvordan hadde Solbergs pressekonferanse slått inn i valgkampen hvis den var blitt holdt ei uke før?
Høyre-leder Erna Solberg hadde fredag ikke lenger noe valg. Hun måtte ydmyke seg for nasjonen og innrømme at hennes mann har drevet med omfattende aksjespekulasjon mens hun var statsminister i Norge. I et utrolig omfang, rett under nesa på landets mektigste kvinne. I strid med regelverket.
I norsk historie er det ikke til å komme unna at Solberg er blant landets desidert største politikere. Blir hun valgt til statsminister i 2025, en ambisjon som ble gjentatt samtidig som hun innrømmet inhabilitet fredag, vil bare Einar Gerhardsen ruve over henne på adelskalenderen over norske statsledere.
Fredag blåste det opp til storm for en partileder som har størst suksess med å sitte stille i båten og se de andre kave. Nå er det Erna Solberg som plasker rundt. Og det var et øyeblikk under pressekonferansen der lufta sto stille og Solberg sa: «Det gjør vondt for meg å være så hard mot Sindre som jeg er i dag. Men fordi vi er gift og har felles økonomi er det sånn at det han har gjort har direkte påvirkning på hvordan jeg kan utøve mine oppgaver som politiker». Går hun av, forlater hun sin mann?
Nei. Solberg fortalte om et stort tillitsbrudd. Om en mann som trosset innstendige råd om å utvise stor forsiktighet. Og Jern-Erna var på randen av tårer når hun fortalte om at hennes ektemann gjennom tiår ikke hadde vært ærlig med henne under den tiden hun var statsminister. Eller etter at mediene hadde begynt å stille spørsmål.
Så sent som forrige fredag skal Sindre Finnes ha løyet sin kone i ansiktet. Han er ikke dummere enn at han forsto viktigheten av å holde maska i noen dager til. Mandag var det jo som kjent valg. Sindres timing er utsøkt. Onsdag, altså to dager etter valget, kastet han kortene. 3600 aksjehandler er gjort, kjære. Det er ikke mulig å komme lenger unna neste valg.
Det er ingen grunn til ikke å tro på Solbergs «uvitende inhabil»-forsvarslinje, men det er mulig å mistro timingen. For hvordan hadde Solbergs pressekonferanse slått inn i valgkampen hvis den var blitt holdt ei uke før?
Åtte år som statsminister, tusenvis av aksjekjøp. Det gir seg selv at det er en gedigen materie å saumfare for å finne ut om statsminister Solberg har vært inhabil i mange saker. Og hvorvidt regjeringens vedtak kan ha vært ugyldige. Derfor er det arrogant av partilederen å peke på ett tilfelle, kjøp av Hydro-aksjer, der hun har vært inhabil, men som likevel bagatelliseres. 3640 handler er gjort i et nærmest patologisk omfang, men Solberg innrømmer bare én mulig feil. Ydmykhet er ikke hennes mest iøyenfallende kvalitet.
Solberg-saken er sjokkerende. Men aller mest blir man nummen. Av mønsteret som de siste par årene er avdekket. Vi har vært gjennom år der avsløringene av politikeres berikelse av seg selv har kommet i en jevn strøm. For noen år siden var det pensjonen, så diskusjoner om millionlønn, etterlønn, reiseregninger og pendlerboliger. Sjokket over Solberg dempes av at Arbeiderpartiets Anniken Huitfeldt står i den samme prinsipielle spagaten som Solberg. De skal ha blitt løyet til av spekulerende ektemenn, men de har uansett vært naive og uaktsomme. Huitfeldt beholdt jobben og statsminister Støres tillit. Arbeiderpartiet må derfor sitte muse stille. Det var jo heldig for Solberg.
Det som virkelig sjokkerer er at dette kan skje i kjernen av begge våre to store statsbærende partier. Erkjennelsen av at vi er i ferd med å utvikle en politisk klasse og en kultur høyt hevet over formelle regler, og som langt på vei ikke pålegger seg selv bånd og moral. Hvis dette skjer i de beste politiske familiene, de som har størst grunn til å frykte kritiske blikk, hvor mange andre i Solberg-regjeringenes hierarkier kan ha gjort det samme. Det vitner om et stort selvbilde og enda større trygghet på innsiden av den politiske eliten.
I løpet av Solbergs åtte år som statsleder ga hun tillit til et femtitall statsråder, og langt flere statssekretærer. Det er garantert mange som har grunn til å svette litt over sine pengeplasseringer mens de var i posisjon. Det er bare å begynne å spavende disse årene. Hva har de visst om regjeringens politikk som i aksjemarkedet er gullkantet innsideinformasjon? Hva har Sindre Finnes plukket opp hjemme i statsministerboligen, som både var hjem og kontor?
Valgoppslutningen mandag var skandaløst lav. Tilliten til våre politikere har fått så mange dype kutt de siste årene. Erna Solbergs tilfelle kan være et banesår. Hvorfor skal man lenger stole på en politiker når ukulturen går helt til topps? Dette er i ferd med å bli landets aller største demokratiske problem.
Derfor må Høyre, som Norges største parti, vurdere nøye hva partiets rolle skal være i arbeidet med å gjenoppbygge tilliten. Er paret Solberg-Finnes virkelig framtida?
[ Sigrid Bonde Tusvik: Ut og bade i bæsj. Kom, alle sammen, bli med! ]