Du angrer aldri på et bad, pleier vi å si, vi som bader i Oslofjorden. Vi ser på hverandre mens vi ligger på rygg og ser opp på den blå høsthimmelen. Så deilig, roper vi, mens stemmene våre bærer langt av sted over vannskorpa der vi bokstavelig talt bader i bæsj.
Urenset kloakk kommer fra femti sluser i Oslo, sto det i avisa 7. august. 130 millioner liter kloakk rant ut i Oslofjorden leste vi 1. september. Dette pestbefengte kloakkhelvetet ligger vi og mesker oss i hele sommeren mens vi trosser advarslene. Hver onsdag i sommerhalvåret drar Vann- og avløpsetaten ut med båt og sjekker hvor mye dritt det er i badevannet, kunne VG fortelle oss i en lang reportasje om både tarmbakterier og utfordringene Oslo har med kloakken som slippes ut i fjorden. For ellers krenger systemet.
Men med den nye løsningen fra 2015, Midgardsormen, der vannet skal grovrenses med rist sånn at gjenstander og papir ikke går ut i havet, skulle Oslo egentlig klare å takle styrtregnet. Problemet er at pumpene sitter for høyt. Så vi kan ikke ha så høy vannstand i Midgardsormen. Da får folk kloakk i kjellerne sine. Derfor skal den bygges om til vinteren. Klassisk smell der. Sånne byggesmeller er vi oslofolk vant til. Uansett hvem som styrer byen.
Det er veldig rørende når barn, fedre og badedyr er borte og det bare er noen få kvinner igjen
Ingenting av dette bryr vi oss altså om mens vi dupper i dopapir, rusk, andeskit og trosser anbefalingene om å holde oss på land. For vi som bader, vet hvor sunt det er med et sånt bad. Det forlenger absolutt ikke livet, hvis du tror jeg skal forkynne det. Men det får hjernen til å tenke. Ved vannet kan vi snakke sammen. Også når det lukter dritt. Vi klager ikke, vi har tross alt hatt et rødgrønt byråd som har gitt oss renere luft, flere gågater og masse sykkelstier.
Hver gang jeg går og bader, møter jeg en gutt som sitter på samme benk hver dag. Han går tur hjemmefra og ned til vannet. Jeg kan bli urolig hvis han ikke er der. Selv om vi bare har denne strandrelasjonen. Første gang turte jeg ikke snakke med han. Bare et lite nikk. Nå snakker jeg med han om alt mulig rart. Han er den som har oversikten over stranda jeg bader på.
[ «Verden trenger ikke flere kurs i å leve riktig!» ]
Hver dag ser han oss førtiåringene som kommer med plagene og angstene våre for å skylle det av i den kalde, brune, ekle fjorden. Hver dag går vi derfra litt lettere til sinns og sier at han burde prøve å ta et kaldt bad. Det har han ikke lyst til. Vi har slutta å mase på han. Han er vår badevaktmester og passer på oss.
Det er noe veldig rørende som skjer ved en strandkant når barn, fedre og badedyr er borte og det bare er noen få kvinner igjen. En dag fant vi et brev under en stein. Det var på et annet språk. Vi måtte bruke google translate for å forstå hva som sto der. Det handlet om livet. Vi tenkte først det var et selvmordsbrev, men det endte godt. Personen som hadde skrevet brevet, ba oss leve livet fullt ut, løfte blikket, se utover fjorden på den vakre verden vi bor i.
Det var voldsomt svulstige ord, men sjøen gjør mennesker slik kanskje? Vi blir mykere av vann, selv om det er farlig å bade i. Særlig hvis du har sår. Men sår på sjela? Da bør du bade. Jeg slår et slag for at vi nå fra denne varme senhøsten møtes på de kloakkbefengte strendene vi har og tar et bad og snakker sammen. Litt som alle de førstehjelpskursene jeg stadig ser ungdomsskoler blir undervist i der jeg bader.
Men dette blir mer et følelseshjelpskurs. Dere som jogger, dere som går tur med podkast på øret, dere som skogsbader, dere som sitter inne og gamer: Hver søndag møtes vi og tar et kjapt bad. Jeg skulle gjerne ha foreslått at vi møtes på Tøyenbadet, men det badet tror jeg aldri kommer til å bli ferdig. Selv ikke med nytt, blått byråd.
Det tar ikke lang tid, bare vi har et bra nok kollektivtilbud. Vi vet alle hvor umulig det er med parkering ved oslostrendene. Kanskje det nye byrådet kjører en Stavanger, og vi blir bussa ut gratis? Vi skal bare ta tre tak, toppen ti! Og du trenger ikke puste riktig. Null Wim Hof-metode. Siden vi alle sammen i Oslo er der, vil vi også automatisk ha helsepersonell som er til stede i tilfelle noen får trøbbel.
[ Jo Moen Bredeveien: Militærkuppet høyresidens store tenker kalte «et mirakel» ]
Vi vil først få litt panikk fordi vi tydelig får se at vi er for få innenfor helsevesenet, men det kan også inspirere oss til å få gjort noe med den mangelen på folk. Det burde uansett være et krav i kommunen at alle som jobber som hjemmehjelp får nok pauser så de kan ta seg et bad. Hvis hele det nye byrådet selv tok et bad ville det sikkert blitt fart på den nye pumpa også.
For vi må huske å sette dritten i perspektiv. I Odessa har de åpnet strendene, men sperret av områder de mener er minebelagt. I Hellas trekker folk til strendene når det brenner og på Lampedusa driver de som aldri ville ta seg et bad, i land. Derfor bør vi møtes i vår fjord for å snakke. Når både ungdommene som egentlig hadde tenkt å knivstikke hverandre, og foreldre som egentlig hadde tenkt å realisere seg selv, tvinges til å henge på et par svarte steinstrender sammen, vil vi automatisk få lyst til å ta i et tak. Vi vil skjønne at vi ikke skal trekke opp stigen etter oss selv. Det er veldig uheldig på en brygge.
[ Bjørn Sæbø: Ap trenger Kari-effekt ]
Vi vil skjønne at naturen er skjør og at vi alle sliter med livene våre innimellom, selv om Greta Thunberg-generasjonen vil stå en stund og stirre tomt ned i den brune fjorden siden de er kansellert av Unge Høyre. Med et kaldt bad får unge menn som leter etter mannlige forbilder, skjønne at ingen kvinner vil holde menn nede, heller ikke i vann. Ved samtykke kan vi alle sammen holde rundt hverandre. Fordelen hvis alle tar et bad, vil også være at det blir mindre selfier i monitor på sosiale medier av folk som bader. Å ta et fellesbad handler om å delta, slik vi gjorde denne uka ved valget. Men vi må spre oss over hele byen. For i to bydeler, begge i Groruddalen, var valgdeltakelsen under 50 prosent, på vestkanten over 70.
Jeg tror elementet vi tross alt blir til i, kan være løsningen på en mørk, egoistisk høst. Jeg mener det er verdt et forsøk, selv om det lukter skit!
[ Lars West Johnsen: Støre er som en pilot som gir full gass, men farkosten Arbeiderpartiet lyder ikke ]
