Regjeringen foreslår strengere regler for tros- og livssynsamfunn som mottar statsstøtte. Flere alternative modeller sendes nå på høring. I neste omgang vil regjeringen følge opp med konkrete endringer. Det mest interessante er forslaget som skal sikre minst 40 prosent av hvert kjønn i trossamfunnenes administrative organer.
Spørsmålet er hvor strenge krav staten skal stille. Regjeringen skisserer tre modeller for kvotering. Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) mener det er mest aktuelt å kreve at trossamfunnene «forplikter seg til å jobbe for å oppnå» minst 40 prosent kvinner og menn i de styrende organene. Alternativt kan det stiles et absolutt krav om en slik representasjon eller en kombinasjon av disse to.
Vi tviler på om dette er godt nok.
Regjeringen prøver seg altså med en samarbeidslinje. Det er å håpe at dette er tilstrekkelig. Vi tviler på om det er godt nok. Her er det åpenbart en mulighet til å trenere, stritte imot så lenge som mulig. På den annen side ligger tvang om en absolutt grense som et ris bak speilet. Dette vil trolig virke som et mildt press.
[ Linn Stalsberg: Hvorfor er vi ikke sintere? ]
Regjeringen vil også heve kravet for antall medlemmer som trengs for å få statsstøtte. I dag er det et krav om at trossamfunnene må ha minst 50 medlemmer. Dette synes å være altfor lavt. Departementet ber om innspill på hva som blir virkningene av å heve denne grensen til henholdsvis 100, 300 eller 500 medlemmer. Regjeringen mener at verken trossamfunnene selv eller staten er tjent med en utvikling der det blir så mange som mottar statsstøtte at det ikke blir mulig å føre tilstrekkelig tilsyn.
«Regjeringen ønsker et livssynsåpent samfunn, der alle har respekt for og kunnskap om livssynet til andre, men at det også skal stilles krav til tros- og livssynssamfunnene», sier Kjersti Toppe. Utfordringen er å finne en rimelig balanse mellom en livssynsåpen politikk på den ene siden og krav til innsyn, krav og kontroll på den andre. Derfor er det viktig å få en god dialog mellom myndighetene og de ulike trossamfunnene.
[ Kjell Werner: Offensivt og oppløftende fra Norwegian. ]
Dersom det er trossamfunn som ikke vil innrette seg etter disse spillereglene, er det deres eget valg å operere uten statsstøtte. Det er det allerede i dag noen trossamfunn som gjør. Samtidig bør det ha en «pris» å splitte seg opp i altfor mange små trossamfunn.
I tråd med dette er det positivt at regjeringen vil stille et demokratikrav i loven om trossamfunn. Motarbeiding av den demokratiske styreformen i Norge må bli lagt til som et grunnlag for å nekte tilskudd. Det er på høy tid å sette en klar grense her.