Sommeren 2023 minner ikke rent lite om hetebølgen av en sommer i 2018. Det har vært ekstremt varmt her på Østlandet. Det er deilig og ubehagelig samtidig, og vi forteller hverandre begge deler: Godt og varmt! Dette er jammen ikke normalt.
Det er rart å fortelle egne ungdommer at jeg selv aldri gikk ut på kvelden uten en liten jakke rundt livet da jeg var på deres alder. Det ble alltid kjøligere da solen gikk ned før.
Det blir det ikke lenger. Klimaendringene skjer foran nesen vår. Ikke surrer det av mange insekter heller. Lyden av sommer har endret seg.
Solen går ned over oss, men av mer metaforiske grunner enn det som skjer hver kveld. Det er ikke lenger behov for å beskrive klimaendringene, brannene, tørken, heten, mangel på insektliv, fugleliv, dyreliv, artsmangfold.
Dette er her og nå i hverdagen, selv om vi også vet det er mye tøffere tilstander i andre deler av verden. Der tar endringene også menneskeliv. De brenner opp, tørker ut eller oversvømmes av flom. Kampen om ressurser i kjølvannet av klimaendringer, kan også lede til uro, vold og krig.
Bakenfor alt dette lusker det kapitalistiske systemet
Det hele er menneskeskapt og villet, og folk som har makt til å endre dette, gjør det ikke. Det handler om statsledere og stormaktallianser, og om systemet de skaper som legger til rette for at globale selskaper legitimt kan gripe inn i naturressurser og bli rike på det.
Som våre egne laksemilliardærer, for eksempel. Eller vår egen stat, som ikke stenger ned oljeproduksjonen men åpner opp for nye oljefelt og stjeler fra barnebarna våre.
[ Linda Noor: Barn skal ikke være slagmark for kulturkrig ]
Det samme systemet tillater forresten at de aller rikeste kan benytte smutthull i skatteparadiser, uten særlige sanksjoner, og dermed på sin måte bidra til den allerede økende økonomiske ulikheten mellom oss mennesker.
Denne ulikheten, som vi etter hvert også vet mye om, gjør ikke livet bare mer krevende på bunn, men også mer udemokratisk når penger samles på topp. I tillegg endres samfunn lokalt og globalt, i seg selv, når vi alle må leve i denne ulikheten med de psykologiske og sosiologiske konsekvensene av det.
Bakenfor alt dette lusker det kapitalistiske systemet, som samme hvordan man vrir og vender på det, og det kan man jo, innerst inne har en kjerne som kommanderer vekst og utvidelse av markeder, lommebøker, eiendom, profitt. Det er som om dette systemet ikke evner å se lenger frem enn til i morgen, og stjeler fra oss mulighetene til gode liv for generasjoner etter oss. Hvorfor er vi ikke sintere?
Kapitalismen er ikke bare roten til mange av våre problemer når det gjelder klima, miljø, natur, artsmangfold og pandemier. Eller skatteparadiser, økende ulikhet, kravene til oss alle gjennom individets ansvar for egen vekst og fall, eller privatisering av helse og velferd.
Ifølge en ny bok ligger også kapitalismen og murrer bak den rasismen som tillater at vi lar folk drukne i Middelhavet, stenger dem inne bak gitter ved grenseposter, lar folk slite seg ut i uformell sektor for småpenger, sperrer dem inne i fengsler, eller nekter å dele av Covid-vaksinene.
En rasisme som med viten og vilje fordeler ressurser ulikt mellom folk, og det er ikke tilfeldig hvordan, mener Arun Kundnani, britisk akademiker og forfatter av boken «What is Antiracism? And Why it Means Anticapitalism”.
Her skriver han at det er vel og bra med liberal antirasisme som feirer mangfold, utfordrer individuelle fordommer, og får til sånt kulturelt mangfold i Hollywood-filmer. Alt dette som konservative eller mer ekstreme krefter på høyresiden avviser som «woke» og som det er bra at det er en front mot.
[ Sigrid Bonde Tusvik: Derfor fikk jeg aldri lov til å låse meg inne på rommet ]
Representasjon er ikke uviktig, det vet alle vi som har drevet kvinnekamp, men vi vet også at om strukturer i arbeidsliv, i jussen, i rettigheter ikke endres, hjelper det ikke de 99 prosentene om 1 prosent stråler på film eller i næringsliv.
Dette, mener Kundnani, betyr at også antirasister må se på rasismen som ligger innbakt i økonomisk og institusjonell praksis. Mens Hollywood feiret mangfold i 2021 ble en million meksikanere utvist fra USA. Da hjelper det ikke at politimannen som utviser dem har hatt «mangfoldstrening» på jobb, skriver han.
Det som er menneskeskapt kan mennesker skape på nytt
Vi er gode på representasjon i Norge også, og norske mennesker med annen hudfarge har fått en naturlig plass i norsk offentlighet, heldigvis. Men helt samtidig drukner folk i Middelhavet – 40 000 siden 1993 – som konsekvens av en politikk Norge støtter. 40 000 hvite mennesker hadde ikke druknet i Middelhavet uten av verden sto på hodet.
Kan det være at den liberale antirasismen gjør at vi ikke ser den andre, og dødelige, rasismen, så tydelig som vi burde?
Og, skriver Kundnani, se på hvordan Covid-vaksiner ble distribuert globalt, og hvordan vaksiner er privatisert og profittmaksimert og eies av noen få selskaper. Så kamufleres den urettferdige fordelingen under dekke av at disse andre landene burde fått til dette selv, altså, en slags anklage om at landene ikke evner å fungere optimalt i det globale markedet og kan takke seg selv.
[ Tore Renberg mener voksne påfører barn og unge unødvendig frykt og angst ]
Denne unnskyldningen, at man ikke fungerer i det globale markedet, er historien dagens kapitalisme trenger for å legitimere seg selv og en markedsstyring folk flest faktisk ikke vil ha.
Det finnes mennesker med makt og penger som stjeler fra oss alle: menneskerettigheter, naturressurser, eiendom, verdighet, en jordklode å leve godt på, og fred. De burde vært på nettavisenes forside hver dag, utfordret av gravende og modige journalister, der de forsøkte kamuflere overgrepene i flotte ord og vendinger.
Å forestille oss noe annet enn det systemet vi lever og puster i er krevende, for mange sikkert en umulig øvelse. Men vi må prøve. Det krever av oss alle å løfte blikket, ta av solbrillene og se klart og tydelig hva som pågår. Det som er menneskeskapt kan mennesker skape på nytt.