Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) foreslår å stramme inn offentlighetsloven. Allmennheten vil i tilfelle få svekket adgang til å kikke offentlige organer i kortene. Dette vil være et stort tilbakeslag for pressens mulighet til å avdekke hva som skjer i de lukkede rom. Da blir det vanskeligere å drive undersøkende journalistikk.
Et dokument som sendes til eller ut fra et offentlig organ er i utgangspunktet offentlig. Dokumenter som er en del av den interne saksbehandlingen innad i et organ er i stor grad ikke offentlige, men slike dokumenter skal uansett journalføres. Og denne journalen er offentlig, slik at allmennheten kan vite at dokumentene eksisterer. Men nå vil altså justisministeren stenge denne døra.
Det er ingen skam å snu.
Regjeringen vil gjøre det lettere for forvaltningen å holde prosesser helt unna offentlighetens søkelys. Det blir kort og godt vanskelig å spørre etter et dokument når man ikke vet om det finnes. Pressen mister et viktig verktøy. Men vi snakker ikke bare for vår syke mor. Folk flest, organisasjoner, næringsaktører og politikere kan også ha interesse av dokumenter som verserer i departementer, kommuner og andre offentlige organer.
Dette handler i bunn og grunn om den demokratiske kontrollen med forvaltningen og grunnlaget for en god og opplyst debatt. Og denne debatten bør med fordel gå før vedtak er fattet. Videre er det viktig å ha tilgang til dokumenter for å kontrollere i ettertid. Dette er avgjørende faktorer for å skape tillit i et moderne samfunn.
[ Kathleen Buer: De som eide boliger på 80-tallet vet hvor ille det kan gå. ]
Innsynet det her er snakk om vil ifølge Justisdepartementet «kunne avdekke hvorvidt det foreligger en intern diskusjon i en sak og omfanget av diskusjonen, på en måte som kan være hemmende for den frie, interne meningsutvekslingen i organet». Departementet mener resultatet kan bli at noen snakker sammen i stedet for å sende et dokument.
Paradoksalt nok blir innføringen av et nytt system for arkivering og saksbehandling brukt som argument for innstrammingen som foreslås. Dette systemet vil nemlig føre til behov for å journalføre et større antall organinterne dokumenter enn i dag. Et framskritt for forvaltningen fører altså til et tilbakeskritt for pressen. Snakk om å snu saken på hodet.
[ Synnøve Vereide Trampe: Ut og stjæle solbriller. ]
Vi tør minne om et klart politisk løfte i Hurdalsplattformen. Her heter det at regjeringen vil sikre at offentlighetsloven og prinsippet om meroffentlighet praktiseres i alle virksomheter. Å luke bort organinterne dokumenter fra journalene er det motsatte av meroffentlighet.
Forslaget til innstramming har så langt bare vært på høring. De fleste som har uttalt seg, vender tommelen ned. Presseorganisasjonene er spesielt hard i sin dom. Regjeringen bør være lydhør for denne kritikken. Det er ingen skam å snu.
