Tirsdag denne uka regnet det penger over barne- og ungdomsidretten. Landet over fikk mange idrettslag et gledens budskap på e-post: En rundhåndet pengesum er på vei fra staten.
Kulturdepartementet satte tidligere i år av 125 millioner kroner til lokale lag og foreningers arbeid for inkludering av barn og ungdom i idretten. Formålet med denne ekstrainnsatsen er å gi alle barn og ungdom like muligheter til å drive idrett eller fysisk aktivitet. Hver klubb står fritt til å bruke midlene der den selv mener behovet er størst.
Den skatte- og spillefinansierte støttemodellen er en av de store styrkene i norsk frivillighet
Dette dyrtidstillegget er kjærkomment. Det vil gjøre det mulig for mange klubber og foreninger å holde foreldrebetalingen så lav som mulig, slik at terskelen for deltakelse blir mindre.
Bevilgningen er en triumf for den norske idrettsmodellen, der stat og kommune bidrar med midler til idrett og annen frivillighet. Det er godt for folkehelsa, kulturlivet og samfunnslimet.
Det siste året har det vært mye oppmerksomhet rundt at det er dyrt å drive med idrett. Det er en farlig utvikling, som nå delvis motvirkes av det ekstraordinære gavedrysset fra staten. Tiltaket kommer på toppen av eksisterende ordninger gjennom det offentlige.
Private stiftelser og andre gode krefter spiller en viktig rolle i norsk frivillighet. Det finnes et utall ulike støtteordninger klubber og foreninger kan søke. Det er i utgangspunktet positivt, men har sine problematiske sider.
[ Dagsavisen mener: Hestekuren er ikke over for Ola og Kari ]
Det krever tid å søke slike private velgjørere. Rapporteringskravene i etterkant sliter også på frivillige krefter. Og jo mer skrivefør og samfunnsorientert man er, desto mer sannsynlig er det å få tilslag. Det skaper et klasseskille. Utvalgskriteriene i slike stiftelser er også et potensielt problem.
Kort sagt: Flere av de private stiftelsene skaper skjevhet og fører til byråkrati.
Derfor er det ekstra kjærkomment med gårsdagens gave fra staten til idretten. Potten ble fordelt av den enkelte idrettskrets, basert på noen fastlagte kriterier. Det er ingen krav til rapportering. Ordningen er rettferdig, enkel og ubyråkratisk.
Den spillfinansierte støttemodellen er en av de store styrkene i norsk frivillighet. Private velgjørere i all ære – lite kan måle seg med rettferdig fordeling fra det offentlige. Med den norske modellen.
[ Dagsavisen mener: Villmannskjøring må få større konsekvenser ]
[ Dagsavisen mener: Det er ingen grunn til å skrote et system som fungerer ]
