Kvinnehelse og typiske kvinnesykdommer har for lav status. Det fastslår et statlig utvalg som har sett på prioriteringen av kvinnesykdommer i helsevesenet.
Derfor trengs kraftfulle grep, mener utvalget, som presenterer en liste på 60 tiltak. Tiltakene vil koste rundt 1 milliard kroner, som skal hentes fra omprioriteringer så vel som friske midler.
Vi har fortsatt et stykke å gå før kvinners helse blir tatt på stort nok alvor
Dette er en liten investering som vil spare samfunnet for store utgifter, ifølge utvalgets leder, professor og tidligere toppbyråkrat Christine Meyer.
Utvalgslederen mener det er overraskende hvor systematiske forskjellene er. Lidelser som rammer kvinner hyppigere enn menn blir ikke prioritert, og det er ikke god nok forståelse for at sykdomsløp og medisinering forløper seg ulikt for kvinner enn for menn.
[ Dagsavisen mener: Tonje Brenna er den nestlederen Arbeiderpartiet trenger nå ]
Hoftebrudd trekkes fram som eksempel. Sju av ti hoftebrudd rammer kvinner. Medisiner mot beinskjørhet er billige og effektive, og kan bortimot halvere risiko for nye brudd. Likevel er det få som får slik behandling etter å ha brukket hofta eller underarmen, skriver utvalget i sin rapport.
Også barselomsorg, fødsler og spiseforstyrrelser løftes fram som helseområder som må få økt status og større midler.
Dette er ikke første gang et statlig utvalg ser på kvinnehelse. Temaet ble første gang utredet av et utvalg som la fram sin rapport i 1999, og siden har flere fulgt. Likevel er kunnskapshullene om kvinners helse mange.
Vi har fortsatt et stykke å gå før kvinners helse blir tatt på stort nok alvor. Tiltakene utvalget foreslår, vil forhåpentligvis kunne bøte noe på det.
Så er det også et faktum at etter fire statlige utvalg om kvinners helse, finnes det ingen tilsvarende utredninger om menn. Menn er overrepresentert på helseområder som hjerte- og karsykdom, selvmord, rus og ulykker, ensomhet og marginalisering.
Vi støtter helhjertet kvinnehelseutvalgets forslag til tiltak. Og håper på et tilsvarende arbeid for den andre halvdelen av befolkningen.
[ Dagsavisen mener: Vi støtter en sterk, aktiv stat. Men advarer mot alenegang i verden ]
