Dagsavisen mener

Ulike verdener

De økonomiske forskjellene verden over øker i rekordfart. Det haster med å endre politisk kurs.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Mandag åpnet Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos. Der møtes politiske ledere, næringslivsledere, samfunnstopper og fagfolk på ulike felt for å diskutere globale utfordringer som økonomisk utvikling, konflikter og klimaendringer.

Årets utgave har fått navnet «Samarbeid i en fragmentert verden». Krigen i Ukraina vil naturlig nok prege mange av samtalene. Klima likeså. En WEF-studie laget til konferansen viser, ikke overraskende, at klimaendringene utgjør den største trusselen på lang sikt.

Teorien om trickle down-økonomi har spilt fallitt.

Verden har samtidig fått en annen krise i fanget, som bare øker i omfang. WEF-studien slår fast at den globale levekostnadskrisen utgjør den største globale trusselen i de kommende to årene. Den må løses raskt, før den vokser ut av kontroll og gir ytterligere grobunn for sosial uro.

Den humanitære organisasjonen Oxfam publiserte sin årlige ulikhetsrapport i forbindelse med åpningen av elitesamlingen i Davos. Den understøtter funnene i WEF-studien.

Minst 1,7 milliarder mennesker verden over ser at prisene vokser raskere enn lønningen. Samtidig vokser milliardærenes formuer med rundt 27 milliarder kroner per dag, ifølge Oxfam.

Utviklingen har pågått lenge, men har satt fart med koronapandemien og deretter Russlands krigføring mot Ukraina. Nå er veksten i toppen av samfunnet i ferd med å havne ut av kontroll.

Vi ser tendensene også i vårt eget land, til tross for at vi er heldige. Vi har en rik og omfordelende stat, og Norge tjener penger på den europeiske energikrisen.

Tallene viser at verden må endre kurs og komme seg videre fra den økonomiske politikken som er ført de siste tiårene. Teorien om trickle down-økonomi, der alle skal nyte godt av at noen få blir veldig rike og at statens primære jobb er å avregulere og legge til rette for rikdom, har spilt fallitt.

Vi trenger nye våpen i kampen mot den økende globale ulikheten. Eller nygamle. I tiårene etter andre verdenskrig gikk ulikheten ned i hele den vestlige verden, samtidig som produktiviteten vokste. Det betyr at vi vet hva som fungerer.

Verdens ledere må innse at det er den veien de må se i møte med en framtid preget av kriser og økt ulikhet. Hvis ikke kan dette gå riktig galt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen mener