Tysklands grønne skifte, Energiewende, har fått en vanskelig start. Tyskerne lente seg tungt på russisk gass i sitt forsøk på å avvikle kull- og atomkraft. Resultatet lever vi med i dag: Den russiske invasjonen av Ukraina og energikrigen mot Europa har ført til et kaotisk energimarked og tidvis skyhøye priser på gass.
Nå har tyskerne tilsynelatende lært. De satser på en ny partner for å komme i mål med det grønne skiftet: Norge.
Det er vår plikt å bidra med det vi kan til en grønn industriutvikling.
I forrige uke lanserte statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre (begge Ap) et norsk-tysk samarbeid på områder som hydrogen, batterier, havvind og karbonfangst og -lagring.
Det tyske energiselskapet RWE og Equinor skal samarbeide tett om nye gasskraftverk i Tyskland som skal erstatte kullkraftverk, og som etter hvert kan fyres med hydrogen. Samtidig skal Equinor bygge en omfattende produksjon av hydrogen i Norge, lagd av naturgass på anlegg der CO₂ fanges og lagres.
Planen er å etablere to nye rørledninger mellom Norge og Tyskland innen 2030. Et av rørene skal frakte hydrogen fra Norge til Tyskland. Det andre skal frakte fanget CO₂ fra Tyskland til Norge, der det skal deponeres under Nordsjøen.
Avtalen ble signert etter et møte mellom den norske regjeringen og den tyske visekansleren Robert Habeck. Statsminister Jonas Gahr Støre mener dette er områder hvor Norge kan bidra betydelig til det grønne skiftet i Tyskland og Europa, samtidig som det kan skape jobber og muligheter for fremtidige generasjoner i Norge.
Avtalene er i tråd med de mange visjonene til regjeringen og næringsminister Vestre om grønn industrireising og økt industrieksport. Dette er avtaler som peker en vei inn i framtiden for norsk industri. Vi stiller oss helhjertet bak planene.
Så er mye fortsatt uklart. Finansieringen av rørledningene er ikke på plass, og det er dyrt å lage hydrogen og å fange CO₂. Markedet for hydrogen er heller ikke velutviklet per i dag. Det er ikke lenge til 2030, så det haster å komme i mål med enda mer konkrete planer.
Signalene er likevel viktige. Tyskland og Norge er rike og velfungerende samfunn. Det er vår plikt å bidra med det vi kan til en grønn industriutvikling. Avtalene som nå er plass, er en god start.