Streik er en grunnleggende rettighet i moderne demokratier, og det sterkeste våpenet arbeiderbevegelsen har i kampen om ressursfordeling i samfunnet. Uten streikeretten er fagforeningene ganske maktesløse.
Nå vil den konservative regjeringen til Storbritannias statsminister Rishi Sunak innføre en ny lov som legger kraftige begrensninger på streikeretten. Det er alvorlig.
Vi lever i en tid preget av voldsom rikdom på få hender og økende fattigdom blant dem som sitter nederst ved bordet.
Lovforslaget som Sunak ifølge avisa Times skal legge fram denne uka, åpner blant annet for at streikende kan bli sagt opp, og at arbeidsgivere kan saksøke fagforeninger for kostnader knyttet til streik. Det er også snakk om å øke varslingsplikten i forkant av en streik fra 14 til 28 dager.
I tillegg krever loven at det må opprettholdes et minimumsnivå på tjenester innen seks samfunnssektorer under en streik, blant annet helsevesenet og jernbanen. Hvis ikke en andel av fagforeningenes medlemmer går på jobb under en streik vil streiken bli ansett som ulovlig. Da åpner den nye loven for sanksjoner som oppsigelse og erstatningskrav.
Bakteppet er at Storbritannia har vært preget av en rekke streiker i offentlig sektor det siste året. Ansatte i helsevesenet, jernbanen, veivesenet og grensekontrollen har krevd bedre lønns- og arbeidsvilkår i møte med dyrtiden.
Regjeringen melder at den nye loven handler om å sikre at samfunnskritiske tjenester blir beskyttet selv under arbeidskonflikter. Det er et dårlig argument. Dette er et alvorlig inngrep i streikeretten, verken mer eller mindre.
Selve poenget med en streik er å ramme arbeidsgiveren, enten det er snakk om det offentlige eller en privat eier. På den måten viser de streikende at deres bidrag er avgjørende for at en virksomhet skal fungere, og at de fortjener lønn og rettigheter som står til den viktige innsatsen.
Lovforslaget til regjeringen til Rishi Sunak vil bidra til å ytterligere øke de galopperende økonomiske forskjellene i Storbritannia. Fagforeninger er klare til å ta lovgivningen til retten. Det gjør de rett i.
Den britiske økonomien er en av Europas største. Landet er en av våre viktigste handelspartnere. Det som skjer der, påvirker også Norge. Heldigvis står fagbevegelsen og streikeretten fortsatt sterkt i Norge. Men det er all mulig grunn til å være oppmerksom på det som skjer i Storbritannia, også for norsk fagbevegelse.