Det blåser nordavind fra alle kanter for regjeringen, som tirsdag endelig var i mål etter forhandlinger med SV om statsbudsjettet for 2023. Særlig hardt har det blåst rundt tiltakene som er gjort for landets nyoppdaga fattige.
De som nå ikke har råd til mat, strøm og klær, ville ikke fått det bedre med Erna Solberg
For lite, for svakt, for dårlig, er tilbakemeldingene fra organisasjoner og venstreopposisjon. Minstepensjonistene får 4000 ekstra i året og de uføre fikk 3000 kroner som en engangsstønad, som del av regjeringens dyrtidspakke i budsjettet. Noen varig økning i minstesatsene som mange har ropt på, ble ikke prioritert.
«Det gis forsvinnende lite til de som har minst», sa Elisabeth Thoresen i AAP-aksjonen til Dagsavisen tirsdag. Det er vanskelig å være uenig i dette. Beløpene virker små når man vet strevet mange nå har. Og ikke minst når man ser en skrikende kontrast mellom landets statsfinansielle situasjon og den økende andelen av dets innbyggere som opplever fattigdom.
[ Dagsavisen mener: Regjeringen setter myndig ned foten for skatteflukt ]
Dette er spesielt krevende for Arbeiderpartiet. Det stilles store forventninger til partiet i krisetid, og særlig blir Nygaardsvold, Gerhardsen og Brattelis parti målt på sin utviste omsorg for dem som har det tøffest. Dette er partiets DNA. Men partiet kjemper nå på mange fronter samtidig. Små beløp til mange blir store summer. Å balansere landet og økonomien mens inflasjonen herjer, er vanskelig. Men dette er en vanskelig, inntil det umulige, historie å formidle til de som nå gruer seg til jula.
Regjeringen er fortjenstfullt på gang med de viktigste grepene som på sikt skal gjøre det lettere å være fattig, som er å omfordele fra de som har til de som ikke har. Dette budsjettet er bare starten på denne omveltningen, men ytre forhold har hemmet framdriften i dette arbeidet. Verdenssituasjonen har gitt betydelig mindre rom til å gjøre det den har lovet i Hurdalsplattformen.
[ Dagsavisen mener: Advarslene fra Folkehelseinstituttet er svært sterke og må lyttes til ]
Det som er helt sikkert, er at situasjonen for de stadig flere som nå ikke har råd til mat, strøm og klær, ikke ville fått det bedre med Erna Solberg. Snarere tvert om. Det ville vært verre. Mange av de urimelighetene vi i dag ser i det norske samfunnet, stammer fra hennes regjeringstid. Hennes åtte år som leder, ga en lang rekke usosiale kutt samtidig som det ble gitt store skatteletter. De siste 20 årene, med vekslende regjeringer, har andelen barn som vokser opp i fattigdom gått fra 3 til rundt 12 prosent i dag. 115.000 barn lever i familier med lav inntekt.
Nylig la Solbergs Høyre fram sitt alternative budsjett. Der var det ingenting til de fattigste utover økt barnetrygd. Bare kutt i barnestøtten til uføre, kutt i feriepenger til arbeidsledige og gjeninnføring av karensåret for de på AAP. Men skattekutt for de aller rikeste. Dette ville vært alternativet til regjeringens budsjett for 2023.
[ Lysbakken utfordrer Marte Mjøs Persen: – Få opp minsteytelsene ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Rettelse: I en tidligere versjon sto det at «På hennes (Erna Solberg) vakt økte andelen barn som vokser opp i fattigdom fra 3 til rundt 12 prosent i dag». Dette er ikke riktig. Tallene refererte til de siste 20 årene, ikke de siste ti. Dagsavisen beklager.
