– Det som må gjøres nå, er å få opp minsteytelsene i velferdsstaten. Jeg vil sterkt oppfordre arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) til å se på trygdeordningene med helt nye øyne. Det trengs et linjeskifte i den norske fattigdomspolitikken, og jeg håper budsjettavtalen er begynnelsen på dette, sier SV-leder Audun Lysbakken til Dagsavisen etter finansdebatten i Stortinget.
Roper ikke hurra
Torsdag ble statsbudsjettet og avtalen mellom SV og regjeringspartiene debattert i stortingssalen. Selv om de tre partiene har erklært at de er fornøyde med å være i mål før fristen 1. desember, må Lysbakken erkjenne at budsjettavtalen ikke ble god nok på det sosialpolitiske området.
Han sier at SV slett ikke roper hurra for resultatene, men er fornøyd med at de i alle fall fikk flyttet på fire milliarder.
Det ble blant annet 4000 kroner mer til minstepensjonister, 3000 kroner som engangsutbetaling til uføre på minstesats og 5000 mer i barnetrygd til enslige forsørgere. Men selv på sin egen Facebook-profil får Lysbakken kritikk fra skuffede folk på trygd som syns dette ble altfor dårlig. Elisabeth Thoresen, leder for AAP-aksjonen, sa til Dagsavisen hun skjønte SV hadde gjort det de klarte.
– Men de har ikke gjort nok. Resultatet er at man får råd til en ekstra First Price-loff eller -kneipp og en pakke servelat.
Lysbakken er enig i at mer må gjøres.
– I vårt alternative budsjett hadde vi en dyrtidspakke på 11 milliarder. Det er jo det landet vårt trenger nå, vi mener jo det trengs kraftigere omfordeling. Problemet er jo bare at våre fine forslag gir i ingen flere mat på bordet, for det blir ikke vedtatt, sier Lysbakken.
[ Dagsavisen mener: Solid stopper for skatteflukt ]
– Fattigdom fornedrer
Men selv om SV ikke fikk til alt de ville i denne runden, mener Lysbakken at budsjettavtalen kan bli begynnelsen på noe bedre. Han mener at dyrtiden denne høsten har vist med brutal tydelighet hvor dårlig det står til med nivået på trygdesatsene i Norge.
– I årevis har det vært et fastlåst flertall i Stortinget, et flertall som Ap dessverre har vært en del av, som har stått ved det de har kalt «arbeidslinjen». Det har hatt som sin verste konsekvens at ytelser og trygder har blitt holdt nede, av frykt for at det ikke skal lønne seg å arbeide, sier SV-lederen til Dagsavisen.
– Denne arbeidslinjen har blitt en fattigdomslinje i stedet, den har holdt trygdene så lave at vi nå ser at folk ikke kan leve av satsene. Hvis noen tror at det er sånt som inspirerer folk til å komme i arbeid, så tar de feil, mener han.
– Fattigdom holder folk nede, det fornedrer, det gjør friske folk syke, ikke omvendt. Av og til høres det ut som om at hvis bare satsene er lave så vil de syke blir friske og folk vi løpe ut i arbeidslivet! Sånn er det altså ikke, erklærer Lysbakken.
Et oppgjør
Han mener tiden er kommet for et ordentlig oppgjør med arbeidslinje-tankegangen, også i Ap.
– Der er budsjettavtalen, selv om den bare er et stykke på vei, et brudd med den tankegangen. Nå er det flertall for å begynne å øke satsene, og det er bra, sier han, og mener å se et momentum for en radikal endring i sosialpolitikken på rødgrønn side.
– Mange har vært fattige i årevis, uten at noe har blitt gjort. Men nå er det flere som ser at dette ikke er bærekraftig, og at det er dypt urettferdig. Det må gjøres mye mer og vi må gå mye mer radikalt til verks, sier Lysbakken, og oppfordrer arbeidsminister Marte Mjøs Persen til å gjøre som flere lokale Ap-topper har tatt til orde for i Dagsavisen: Gå gjennom trygdeordningene, og øk trygdesatsene.
Selv har statsråden sagt til Dagsavisen at de ikke selv har foreslått økte satser i statsbudsjettet.
– Men det er en situasjon som kan endre seg. Og jeg kommer med en stortingsmelding til våren der vi skal følge opp evalueringen til pensjonsutvalget, og der er blant annet minstesatser et tema, sa Persen.
– Men det er viktig at vi ser på dette helhetlig. Vi har nesten 200.000 personer med nedsatt arbeidsevne. Mange av de har helseutfordringer, mange mangler kompetanse, men mange av de kan også jobbe litt eller mye. Derfor er det viktig å bruke hele verktøykassa til Nav for å få flere ut i arbeid. Det er viktig for den enkelte, men også for samfunnet vårt.
[ Engangsutbetalingen til uføre kan forsvinne: – Kan bety at mange ikke sitter igjen med en krone ]
[ Det gis forsvinnende lite til de som har minst ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
