«Det er jo trist å lese at mine vitser (..) har hindret Gloria i å delta i samfunnsdebatten, men da tror jeg ærlig talt at jeg gjorde henne en tjeneste».
Dette er komiker Dag Sørås (44) sitt svar på at han kalte en 16-åring for en «ufølsom fitte» på scenen i 2018.
Den samme jenta, Gloria Andersen, nå 21 år, skrev om det forrige uke i Aftenposten, i kjølvannet av Atle Antonsen-saken, da det ble kjent at Sørås skulle ta over for han i radioprogrammet «Misjonen».
Skribenten, Gloria Andersen, var i 2018 en 16 år gammel jente som, ironisk nok, hadde skrevet et innlegg om krenkekultur i Aftenpostens debattsider for ungdom. Hun skrev: «Problemet er ikke at vi snakker om krenkelser, problemet er at krenkelser finner sted».
«Alt som er galt med den der typen unge mennesker», sa Sørås fra scenen, og brukte Gloria Andersen «som en slags rød tråd» i showet.
[ – Gutter og menn blir stilt i andre rekke ]
Jeg skal ikke være dommer for om vitsene hans om Andersen var over streken eller ikke, selv om de fleste kan forstå at det er voldsomt å kalle et barn for en «fitte» foran en full sal.
Men når Andersen skriver at Sørås sine vitser var effektive i å hindre henne i å delta i samfunnsdebatten, synes jeg det er synd at tilsvaret hans er en ironisk helgardering, hvor han åpenbart prøver å få Andersen til å se liten og dum ut.
Det er veldig typisk å møte unge med den type retorikk. Man nekter å ta dem på alvor, og synes det er lettere å bare avskrive det – i stedet for å prøve å forstå – ikke for å bli enige, men for å bli klokere.
Det er som om det er en tjukk vegg mellom generasjonene. Og her synes jeg de voksne har skylda.
De siste årene har det kommet en slags unison enighet om at det er den korrekte og sårede parten som er den farlige for ytringsfriheten. Skriver du om rasisme, skeives rettigheter, kvinners rettigheter – ja, da er det stor sannsynlighet for at du er «woke», «politisk korrekt», eller en betegnelse jeg selv har fått da jeg begynte som debattansvarlig i denne avisa: «En lidende skrikerunge som skriver skolestiler».
Det har blitt så etablert at den unge generasjonen har skyld i dette, at det nesten bare krever at det står en ung skribent bak et innlegg før de sinte emoji-fjesene flommer over i kommentarfeltene.
Som om man venter på å misforstå.
[ – De såkalte humor-gubbene tilhører ikke stand-up-miljøet lenger ]
Et eksempel er 17 år gamle Filip Ullestad, som ble intervjuet av NRK Sørlandet om bruken av punktum og komma i tekstmeldinger. Ullestad og de andre elevene på skolen hans forklarte at punktum for dem kunne oppfattes som aggressivt i noen sammenhenger. En generasjonsforskjell, kan du si.
Kommentarfeltet under denne saken? Jo, du skal slippe å gjette.
Ullestad skriver:
«I en av toppkommentarene under Facebook-innlegget lurte en person på hvordan vi unge skulle klare oss i livet hvis et punktum er alt som skal til for å vippe oss av pinnen. Andre kommentarer nevnte angst, depresjon og hvor vanskelig det er å være ungdom i dag».
For en som har jobbet med ungdom og debatt i mange år, er det helt tydelig at unge mennesker er en slags provokasjon i seg selv. Og hatet de får, er ofte fra voksne mennesker på Facebook.
Kanskje de er sinte fordi de ikke fikk det samme ytringsrommet da de var seksten?
Jeg synes ikke det største problemet med Dag Sørås var kommentaren i seg selv. Men hvordan han nå, etter å ha fått vite hva Gloria Andersen syntes om vitsene hans, hvordan hun følte det – fortsetter å spille opp mot stereotypien «unge som ikke tåler noen ting» ved å si at han gjorde henne en tjeneste ved å få henne til å føle at hun ikke kunne delta i den offentlige debatten.
Gloria Andersen mottok nok mer enn noen vitser fra Sørås når hun våget å skrive et innlegg til forsvar for krenkelser. Å fortsette å legge rette for en debatt med personangrep, er ganske dårlig stil når du er en voksen, klok fyr.
I den offentlige debatten har vi blitt veldig flinke til å bestemme oss for at folk er idioter. Det er hvem som sier det, som veier tyngst – ikke hva man sier. Men vi er ikke de boksene vi putter hverandre inn i. Jeg tror ikke Sørås er en kødd, og jeg tror ikke Andersen er overfølsom. Jeg tror de helt sikkert har noe å lære av hverandre.
Når skal vi komme dit? For det gleder jeg meg til.
[ Han ledet B-gjengen: – Jeg opplevde ikke at jeg fikk muligheten til å være norsk (+) ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
[ – Satte kaffen i halsen da jeg leste intervjuet med Marte Mjøs Persen ]