Ordet lettelse går igjen i omtalen av søndagens franske presidentvalg. Men følelsen er ikke grunnleggende. Det føles aller mest som at president Emmanuel Macron har reddet en matchball imot i en duell han er i ferd med å tape.
Det er fare for demokratiet når valgdeltakelsen fortsetter å synke og store velgergrupper ikke føler seg representert
Det er lettelse i og utenfor Frankrike over at nasjonen holdes stabil. Macron er den første presidenten som evner å bli gjenvalgt på 20 år. Og det etter fem svært krevende år med sosial uro og «gule vester» i gatene, pandemi og en krig i Europa som raskt har fått økonomiske konsekvenser for folk flest. Macron har også slitt gjennomgående på målingene siden 2017 og har ikke vært en populær president. Det har vært et konstant flertall av franskmenn som mener han ikke har gjort en god jobb.
[ Dagsavisen mener: Å være syklist i Oslo er livsfarlig. Noe må gjøres med lastebiltrafikken. ]
Frankrikes ytre høyre-kandidat Marine Le Pen tapte, og det med klar margin. Likevel er det framgangen for Le Pen og hennes krefter som skremmer mer enn Macrons seier letter. Ved valget i 2017, gjennomført etter bølgen med terror som hadde rystet Frankrike, fikk hun 33,9 prosent av stemmene i andre valgomgang. Søndag fikk hun 41,5 prosent av velgernes tillit. Det er en framgang på over 20 prosent.
Fortsetter ytre høyre framgangen i samme takt, er flertallet sikret i valget 2027. Det skal ikke stor bevegelse til for at et reaksjonært, ytre høyre-parti får makta i EUs nest største økonomi og mest tradisjonsrike demokrati. Det vil i så fall være et velkommen til politikk som vil gi franske borgere forrang til jobber og sosiale stønader, innføre forbud mot bruk av muslimske hodeplagg i det offentlige rom og aktivt motarbeide EU. Det ville vært et paradigmeskifte i Europa og en legitimering av ytre høyre som styringsparti.
Macron sa i sin seierstale at han lovet å samle landet og være alle franskmenns president. Men det er han ikke. Oppslutningen rundt det franske valget var den dårligste siden 1969. I valget mellom Macrons høyre/sentrum og Le Pens ytre høyre, valgte nesten tre av ti å bli hjemme. 15 prosent av de som stemte i første valgomgang 10. april, unnlot å stemme i andre omgang. Frankrikes venstreside må våkne for å sikre hender på rattet i samfunnsutviklingen, men det er også fare for demokratiet når valgdeltakelsen fortsetter å synke og store velgergrupper ikke føler seg representert i presidentvalget.
Om fem år kan Le Pen vinne matchballen. Det vil være dramatisk for Frankrike og Europa.