Dagsavisen mener

Norge må bidra med våpen til Ukraina

Russlands overfall på Ukraina markerer starten på en ny tid. Det må vi forholde oss til.

Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

Russlands president Vladimir Putins forbryterske angrep på Ukraina har foreløpig ikke gått slik han hadde håpet. Tapre ukrainere har slåss med det de har tilgjengelig. Dermed ble det ikke noe av en blitz-krig og rask invasjon av Kyiv. Takket være den kontante ukrainske motstanden har verdenssamfunnet fått dyrebar, ekstra tid til å mobilisere mot den russiske aggresjonen.

Dette tidsvinduet har flere land benyttet seg av. Massive økonomiske sanksjoner er nå på plass. De vil få den russiske økonomien til å kollapse. Norge har omsider sørget for å trekke oljefondet helt ut, og Equinor avslutter alt samarbeid med Russland. I tillegg sender vi militært B-materiell, altså alt utenom våpen og ammunisjon. Vi sender penger og forbereder oss på å ta imot flyktninger.

Når et tidsskille oppstår, må man tenke nytt, legge bort gammel politikk og tilpasse seg den faktiske virkeligheten.

Et samlet og koordinert Vesten står sammen mot Putins brutale og helt unødvendige angrep på Ukraina. Alt dette er bra. Men det er ikke nok.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj står fram med en imponerende styrke. Da USA tilbød ham evakuering, svarte han at han ikke trengte skyss. Han trenger ammunisjon. Befolkningen i Kyiv lager molotovcocktails og forbereder seg på kamp med de midler de har tilgjengelig. Samtidig er en fem kilometer lang militær russisk kolonne på vei mot hovedstaden.

Russlands folkerettsstridige angrep på Ukraina er et tidsskille. Og når et tidsskille oppstår, må man tenke nytt, legge bort gammel politikk og tilpasse seg den faktiske virkeligheten. I løpet av et par døgn har Tyskland denne helgen fullstendig snudd opp ned på sin utenriks- og forsvarspolitikk. Landets nye kansler Olaf Scholtz har varslet at Tyskland nå sender 500 Stinger-raketter og 1000 panservernvåpen til Ukraina. Det er et klart brudd med Tysklands tidligere prinsipp om aldri å bidra med våpen til land i krig.

Norge har hatt et lignende prinsipp i over 60 år. I 1959 vedtok Stortinget at «hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig.» I samme vedtak heter det at «Stortinget vil sterkt understreke at eksport av våpen og ammunisjon fra Norge bare må skje etter en nøye vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forhold i vedkommende område. Denne vurderingen må være avgjørende for om eksport skal finne sted.»

Etter vår mening er dette vedtaket ikke til hinder for at Norge kan eksportere våpen til Ukraina nå. Å slåss mot et folkerettsstridig angrep, mot en militært overlegen stormakt, er tvert imot noe som bør kvalifisere til å bruke de mulighetene 1959-vedtaket gir.

Det er mange gode grunner til at Norge som hovedregel ikke skal bidra til opprustning og væpnet konflikt globalt, og at vi skal være konservative i vår våpeneksport. Dette er ikke et slikt tilfelle. Send våpen til Ukraina nå.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Dagsavisen mener