Dagsavisen mener

Ufritt «fritt» skolevalg

Såkalt fritt skolevalg tvangspåføres alle landets fylker i et uverdig politisk spill.

Dette er en leder. En leder er en usignert kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

I forrige uke bestemte Regjeringen at det blir såkalt «fritt skolevalg» for videregående skoler i hele landet. Fylkeskommunene, som driver de videregående skolene, beholdt da et visst mon av selvbestemmelse: De kunne velge mellom fritt skolevalg i hele fylket, eller innenfor ulike inntaksområder bestemt av fylkeskommunen. Det var en dårlig avgjørelse allerede da.

Denne uka gjorde regjeringen ordningen enda mindre attraktiv. Fra våren 2022 kan ikke fylkeskommunene dele opp fylket i mer enn seks inntaksområder for videregående opplæring. Dermed er gigantfylket Viken, som strekker seg fra svenskegrensa til Hallingdal, begrenset til seks inntaksområder. Det samme vil gjelde Troms og Finnmark, som strekker seg over nesten 75.000 kvadratkilometer.

Ordningen vil føre til økt segregering i byene og setter mange distriktsskoler i fare for nedleggelse

Ordningen som regjeringen ynder å kalle fritt skolevalg beskrives best med det alternative navnet karakterbasert opptak. Det innebærer at elever kan søke om – og kreve – skoleplass hvor som helst i et opptaksområde forutsatt at vedkommende oppfyller karakterkravet på den aktuelle skolen. Det er en oppskrift på å dele Skole-Norge i gode skoler og langt mindre gode skoler. Ordningen vil føre til økt segregering i byene og setter mange distriktsskoler i fare for nedleggelse.

En hel rekke med tunge høringsinstanser, som fylkene selv, KS, Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen, har ytret sin motstand mot et nasjonalt bestemt karakterbasert opptak i fylkene. Hele opposisjonen med unntak av FrP er motstandere av ordningen. Det må være fylkene selv som bestemmer hvilke inntaksmodell de skal bruke, er den tydelige meldingen. Det er det lett å si seg enig i. Men regjeringen vil ikke lytte i en sak som er et viktig symbol for høyresiden.

I dag har fylkeskommunene ulike inntakssystemer. Noen, som Oslo, har allerede fritt skolevalg i hele fylket, mens andre er inndelt i ulike inntaksområder. Et flertall av fylkene følger ulike varianter av nærskoleprinsippet. Dette blir det altså nå slutt på.

«Fritt skolevalg» og de strenge begrensningene av lokalt selvstyre innføres bakveien, etter at Stortinget har tatt ferie. Det var nok helt nødvendig: Det finnes ikke flertall for karakterbasert opptak. Regjeringspartiet Kristelig Folkeparti er imot ordningen. Meningsmålingene tyder på at et nytt storting i høst vil bestå av enda flere som ønsker å skrote ordningen.

«Jeg vil be folk i fylkene ta det med ro og sitte stille i båten. Dette «uværet» vil gå over», sa avgående leder i KrFs stortingsgruppe, Hans Fredrik Grøvan, denne uka. Det har han trolig rett i.

Men i mellomtiden vil forskriften fastsettes av Kunnskapsdepartementet før sommeren, og fylkene som driver etter nærskoleprinsipp må endre sine lokale inntaksforskrifter. Dette skaper unødvendig kaos og merarbeid. Og alt dette bare fordi regjeringen vil ha med seg en symbolsk seier på vei ut av regjeringskontorene. Det er et uverdig politisk spill.