KrF kunne innkassere det som en stor seier da partiet i Granavolden-erklæringen fikk vetorett i alle spørsmål som angikk bioteknologiloven. Partiet brukte vetoet og sørget blant annet for å stanse forslag om å tillate eggdonasjon.
I utgangspunktet var flertallet i regjeringen innstilt på å åpne for det.
Da Frp gikk ut av regjeringen i januar, gjorde partiet det klart at det ikke lenger ville føle seg bundet av regjeringserklæringen. Dermed kunne Frp gå løs på bioteknologiloven uten å bli satt på plass av et veto fra KrF. KrF viste til tidligere løfter om ikke å røre loven, men til ingen nytte.
Frp er ikke et parti som har vanskelig for å glemme løfter. Partiet går gjerne til sengs med politiske motstandere hvis det trengs for å oppnå det man vil.
Torsdag la en uhellig allianse av Frp, Ap og SV fram i Stortinget detaljene i avtalen «Biotknologiforliket» 2020. Det er ikke noe egentlig forlik siden det bare omfatter tre partier med et knapt flertall i Stortinget.
I avtalen foreslår de tre partiene blant annet eggdonasjon, assistert befruktning og tidlig ultralyd.
Alle partier utenom Sp og KrF er i dag for å tillate eggdonasjon. Assistert befruktning er stort sett akseptert. Tidlig ultralyd mener de fleste er et gode for både mor og barn.
Helt siden bioteknologiloven trådte i kraft i 2004 har det vært problematiske og utfordrende etiske sider ved loven. Spesielt har SV hatt mange og harde diskusjoner om hva som er rett politikk.
Først fredag i forrige uke fortalte partiet hva det hadde landet på. Heller ikke for Ap har det vært noen enkel prosess å bli enig om å forandre bioteknologiloven. Det er mange i partiet som har tvilt seg fram til et standpunkt.
SV og Ap hører naturlig sammen i en diskusjon om bioteknologiloven og behovet for å forandre den.
Frp hører ikke hjemme i selskap med SV og Ap. I verdispørsmål står Frp så langt til høyre for SV og Ap som det er mulig å komme. Derfor blir det politisk helt feil å lage et «forlik» med Frp om å forandre bioteknologiloven.
