Krigshissing i iranske kvinners navn blir helt feil

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I årevis har jeg skrevet om iranske kvinner, men i det siste har jeg stoppet og lurt på hvorfor prominente kvinnerettighetsforkjempere i vesten ikke snakker om amerikanske og vestlige sanksjoner.

Lammende sanksjoner har rammet iranske kvinner verst. Det ser ut til at jeg selv ubevisst har vært et ledd av en industri som åpenbart ikke har bare iranske kvinners rettigheter og velvære i tankene.

En industri som ikke sier hele sannheten, for å svartmale Iran.

Da israelske bomber, droner og raketter falt på hodet til mine landsmenn skjønte jeg hensikten med desinformasjonen. Mange nordmenn postet bilder og videoer av iranske kvinner på sosiale medier for å rettferdiggjøre militært angrep. Trist nok er en stor andel av de sivile drepte under krigen iranske kvinner.

Gjennom 12-dagers krigen mellom Iran og Israel, hvor Israel angrep Iran, mener jeg den norske mediedekningen var ensidig. Iran var den slemme ulven, selv om det var Israel som angrep Iran under atomforhandlinger med USA.

Mens jeg med skrekk og gru bevitnet hvordan mine familiemedlemmer måtte flykte fra bomberegn, så jeg ingen reell reportasje om sivile tap i Iran hos norske medier. Det var ingen forskjell på sivile iranere og regimets ledere som ble mål for israelske angrep.

På sosiale medier slettet jeg selv mange som postet karikaturer om «Iran», og ikke skjønte forskjellen mellom regimet og folket. Gjennom mange års jobb med redaktørstyrte medier, er jeg vant med å bekjempe desinformasjon. Men når det gjelder Iran er takhøyden etter min mening dessverre høy.

Iran er ikke bare regimet i Iran, men landet jeg og mange andre iranere er født og oppvokst i, og har familie og gode minner i. Iran er mange tusen års sivilisasjon og historie, det er vår identitet og tilhørighet som var under angrep.

Dessverre blir ethvert forsøk på å snakke om sivile tap ofte henvist til som et forsvar av regimet. Vi må huske at regimet, og Iran og iranere ikke er separate enheter. Iranere bor ikke i verdensrommet.

Norge er fortsatt økonomisk delaktig i folkemord

Cirka 92 millioner bor i Iran, og det er politi, brannmenn, leger og sykepleiere som også måtte kjempe mot droner og bomber, og redde sivile liv. For min del er det ganske smertefullt, jeg kan ikke reise tilbake til Iran på grunn av mine kritiske skriverier om regimet, men samtidig hadde jeg familiemedlemmer der under bomberegn.

Ifølge iranske myndigheter og Reuters ble 935 mennesker drept i Iran under 12-dagers krigen, blant dem 38 barn og 132 kvinner, noen gravide. De fleste er sivile. 

Det israelske angrepet på Evin-fengselet for politiske fanger alene har gitt 79 drepte. Nobelprisvinneren Narges Mohammadi har fordømt angrepet. Mange av de drepte var politiske fanger. De overlevende er nå flyttet til et annet fengsel som har svært dårlige forhold.

Media i Norge må også gi plass til stemmer som uttrykker sorg og tap over landsmenn og Iran. Krigshissing i iranske kvinners navn blir helt feil.

Iran er ikke kun regimet, det er mye mer.

Den flygende vingen som rystet Iran: – Viser at USA er i egen klasse