Vi må skjerme oss

De fattige tilbringer mer tid foran skjerm enn de rike. Er problemet da skjermen eller fattigdommen?

Det er ikke noe kult å være den eneste i klassen som har iPhone 5 når alle andre har iPhone X. Det samme gjelder iPad, PlayStation og en pc versus MacBook Air.

TV-er vel den eneste dingsen der merket synes underordnet – det viktigste er størrelsen. Noe som bidrar til at den sjelden er å se i skolegården.

«Er du fattig, eller?»

Det er reaksjonen du risikerer å få hvis du a) Ikke har den nyeste duppedingsen, eller b) ikke har den nyeste modellen av den eldre duppedingsen.

At jeg bruker et ord som «duppedings», antyder at jeg har vært til stede på jordkloden lenge nok til å huske da det var en reell problemstilling at mange, spesielt de mindre bemidlede, ikke hadde tilgang til teknologien som inneholdt plattformene «alle» kommuniserte på og gjennom.

Det er vanskelig å snappe med fasttelefon. Men slik er det jo ikke lenger.

Selv de fattigste i slummen i Nairobi eller tiggerne på Karl Johan har en smarttelefon i baklomma, med eller uten kontantkort. Og inntog av pc-er og iPad-er i norske klasserom, gjør at det digitale klasseskillet viskes ut – i hvert fall deler av døgnet.

Det er imidlertid fortsatt stor forskjell på hvordan denne skjermteknologien (mis)brukes. En ny amerikansk undersøkelse viser at de fattigste tilbringer langt mer tid foran skjerm enn de rikeste – til tross for at de rikeste har langt mer og bedre teknologi.

Dersom dine foreldre tjener under 35.000 dollar per år, vil du i gjennomsnitt tilbringe to timer mer per døgn foran en skjerm enn dine jevnaldrende som har foreldre med inntekt over 100.000 dollar per år, ifølge Common Sense, som har gjennomført undersøkelsen.

Antall timer det er snakk om, tilsvarer et godt dagsverk, inkludert litt overtid: De fattigste mellom 13 og 18 år tilbringer 8,5 timer foran Netflix, Instagram eller YouTube, mens den tilsvarende mengden for de mellom 8 og 12, er seks timer.

Til sammenligning bruker de rikere barna og ungdommene henholdsvis seks timer og 49 minutter, og fire timer.

Du trenger ikke være tekno-sosiolog for å vite årsaken til at det er blitt slik. Det holder å lese nest siste nummer av Aftenposten Junior. Avisa ba en 8. klasse i Oslo notere ned alle timene tilbrakt foran en skjerm, og det gjennomsnittlige tallet ble sju timer per døgn. Sånn sett en bekreftelse på at vi alle er sosialdemokrater i Norge, i hvert fall solid plassert i middelklassen – sammenlignet med de ferske tallene fra USA.

NRK gjennomførte et lignende eksperiment i våres, og kom fram til likelydende tall.

Det hører med til historien at Aftenposten-tallene inkludere skjermbruk i skoletiden, altså presumptivt under tvang. Ungdataundersøkelser viser at gjennomsnittstallet for unge gutter og jenter flest i Norge, ligger på rundt tre timer skjerm per døgn, altså betydelig under eksperimentene og forskningen fra USA.

Men poenget om «årsaken til» kommer fram når Aftenposten Junior spør fire 8.-klassinger om å forklare skjermbruken: «Jeg hadde ganske varierende skjermbruk. Fra 2 til 6 timer om dagen. Det kommer litt an på om jeg har vært på trening eller ikke», svarer Sofia 13 år.

Forskningen fra USA viser at skjermbruken henger tett sammen med en rekke andre sosioøkonomiske faktorer, som tilgang til fritidssysler og tilstedeværende foreldre.

Underholdning på skjerm er blitt en billig form for underholdning, som kan erstatte kinobesøk, sosialt samvær og kostbare fritidsaktiviteter. «Til en viss grad kan du se at lavinntektsforbrukere bruker media til å kompensere for manglende muligheter i andre områder av livet, enten det gjelder læring, å samhandle med andre, skaffe seg informasjon eller underholdning», som rapport-ansvarlig Vicky Rideout formulerer det.

I USA, som i Norge, arbeides det hardt i skolevesenet for å skaffe alle lik tilgang til skjerm-læringsmidler, nettopp for å redusere digitale klasseskiller.

Derfor er det paradoksalt at mange bemidlede foreldre i USA forlanger at skolene forbyr skjerm i (de hovedsakelig private) klasserommene.

Litt som at folk som jobber i Apple og Microsoft aldri vil finne på å slippe unga av syne foran en pc eller iPad, inkludert gründerne Steve Job og Bill Gates.

Eller som digitaliseringsminister Nikolai Astrup her hjemme, som sist uke uttalte at barn i barneskolealder ikke bør ha smarttelefon og fortalte at hans egne barn har skjermforbud på hverdagene.

Slik snakker foreldre med nok tid og penger og betydelig energioverskudd.

Men han har et poeng. Ifølge professor Tor Wallin Andreassen er skjermteknologi med på å svekke skoleprestasjoner, unges emosjonelle evner og øker sjansen for depresjon og overvekt. Barn som tilbringer tre timer eller mer foran TV-en per dag, har 30 prosent større sjanse til å få konsentrasjonsproblemer i forhold til barn som ikke ser på TV, som Andreassen har påpekt.

For mye skjerm er ikke sunt. Men for enøyd fokus på digitale klasseskiller, er et blindspor.

Forskjellen i skjermtid er bare et symptom på dypere samfunnsutfordringer. Kanskje regjeringen burde fokusere litt på dem også.