Trond tvinger seg tilbake til toppen

Trønderne ønsker seg Trond Giske som leder. En beinhard realitet som Arbeiderpartiet nå må lære seg å leve med.

Der Venstre på søndag valgte et brannteppe som skal dempe den hete striden i partiet, har Trøndelag Arbeiderparti valgt en brannbombe. Nominasjons­komiteen har satt Trond Giske på førsteplass.

Hadde noen sagt det metoo-vinteren 2018, ville svært få trodd at det ville være mulig.

Giske var ferdig i norsk politikk.

Men han har brukt tida godt for egen del. En knust politisk grunnmur, er gjenreist til en trøndersk festning. Og på Stortinget høsten 2021 vil han være leder for den nest største Ap-benken.

Og han vil få plass i partiets landsstyre.

Les også: Advarer mot personfokus

Det er et vondt, vanskelig og forjævlig faktum for veldig mange. Og aller helst skulle et så stort tillitsbrudd som Giske sto for, bety nettopp et brudd, men han har bitt seg fast. I partiet. Krav og oppfordringer om at han måtte sette partiet foran seg sjøl, har prellet av.

Grasrota i Trøndelag, i et av landets tyngste partilag, har tilgitt og gitt ny tillit. Det er derfor ikke lenger konstruktivt å advare mot hva Giskes tilbakekomst vil gjøre med partiet.

Perspektivet må snus: Hvordan kan partiet utnytte seg av Trond Giskes åpenbare krefter?

For det står store ting på spill neste høst. Åtte år med høyrestyre har tatt Norge i feil retning. Det er skapt dype samfunnsspor det er vanskelig å komme ut av. Fire år var uheldig. Åtte var ille. 12 år vil være en katastrofe.

For landet, og for Arbeiderpartiet.

Hvis ei høyreside i koronamedvind får fortsette å bygge ledererfaring og organisasjon, tiltrekke seg og utvikle talenter på høyt nivå i statsapparatet i enda en periode, mens det tradisjonelt statsbærende styringspartiet Arbeiderpartiet skal lide seg gjennom ytterligere en fireårsperiode med indre uro, lederstrid, søken etter partiets sjel og mangel på retning, så kan det endre det politiske Norge for godt.

Når krybben er tom, bites hestene.

Les også: Støre utelukker ikke Giske som statsråd

Arbeiderpartiet må tilbake i posisjon. Det trenger makt. Og det må nå etter trøndernes demonstrerte vilje, gjøres med Trond Giske. Enten man liker det eller ikke.

Og jo før dette aksepteres, desto raskere kommer partiet i posisjon for valget 2021.

På Aps hjemmeside står det med store, røde bokstaver: «Vi vil ha sterkere fellesskap. Vil du?». Det er på tide å etterleve dette mottoet også internt i partiet. For i virkelig sterke fellesskap identifiserer man felles mål på tvers av uenigheter og personlige motsetninger.

Politikk er som fotball. Partiet er et lag med en felles ambisjon om å vinne, men med kanskje 11 ulike motivasjoner for å spille. På et lag er det ofte mange ster­­ke personligheter og kamp om plassen. Noen drittsekker. Noen egoister. Noen genuine lagspillere.

Noen kjemper hardest for seg selv. Et lag med rivaler.

Har Giske lagt seg flat? Har han beklaga? Står angeren til troende? Nei. Det har vært mer forsvar enn ydmykhet å høre.

Han kunne gjort mye annerledes og bedre. Han har voldt partifeller mye smerte.

Men han har gått i gatene med sin dom, møtt blikkene og fordømmelsen. De som har sett ham, har sett en mann som har fått juling. Grå og tynget. Han har fått straff. Etter snart tre år som synder, vil jeg hevde at han har sonet.

Om straffen er hard nok og lang nok, vil for evig være et stridsspørsmål. Sikkert er det at for mange ga opp politikken på grunn av han. Men med Giske som leder for Trøndelag Ap, med plass på Stortinget og i landsstyret, må fellesskapet Arbeiderpartiet akseptere faktum: Giske er tilbake på laget.

Les også: «Trond Giske kan bli gjenvalgt til Stortinget, men han blir neppe statsråd»

Hans inntreden vil gå utover lagmoralen. Særlig vil mange kvinner i partiet bli opprørt. Også blant partiets yngre, vil Giskes retur være kontroversiell. Hvordan leder Jonas Gahr Støre kan nyttiggjøre seg Giske, veteranen med seks sesonger på Stortinget og som mange ser på som den beste spilleren, er det store spørsmålet.

Partiet må gå videre. Det blir en stor lederprøve for Støre – og Giske sjøl.

Den lange valgkampen er i gang, og Giske må settes i arbeid.

Gjennom året fram til stortingsvalget 13. september, kan han gjøre en viktig jobb for laget. Innsatsen vil være lett synlig. Med tryggheten fra basen i Trøndelag, kommer kanskje også en annen Giske fram i garderoben i møte med medspillerne. Her må han ta ansvar for det han har gjort. Her må han vinne tilgivelsen. Og skape tillit til at han er en modnere mann nå. Det er å håpe på mye.

Så vil tida og hans bidrag til valgseieren vise om han igjen er kvalifisert til en statsrådspost. Det blir et svært avgjørende år for Arbeiderpartiet, Norge og og Giske.