Tenåringsnivå eller gubbenivå

Jeg vet godt hvordan det kjennes å bli målt ut ifra kjønn og alder, uten at det slås noe hardt ned på.

Menn settes i bås. Spesielt de hvite over femti. De beskrives som privilegerte, sutrete og arrogante. Det liker de dårlig, og det skjønner jeg godt.

Sosiolog og samfunnsdebattant Kjetil Rolness er ofte på ballen når dette skjer.

Er du ung dame som mener noe i offentligheten om kjønn, er det stor sannsynlighet for at du har blitt skrevet om på Facebook-siden hans.

Et nylig eksempel på dette var etter at Bergen Venstre fikk en ung, kvinnelig leder. Hun tvitret «Ta den, gubbevelde!»

«Unge feminister i maktposisjon har et påfallende faktaproblem» svarer Rolness på Facebook.

Han skjærer alle unge feminister over én kam. Selv når han synes det er problematisk når skjer med sin egen gruppe.

Når Olaf Thommessen skriver om allvitende eldre menn i en kronikk i VG, i et forsøk på selvironi, vil jeg tro, svarer Rolness: «Hvite menn over femti. Den eneste gruppen det er politisk korrekt å lage negative stereotypier om».

Nåvel. Dere vel ikke den eneste gruppen, eller?

Jeg vet godt hvordan det kjennes å bli målt ut ifra kjønn og alder, uten at det slås noe hardt ned på.

Hvordan det er å være på Dagsnytt atten, og få beskjed av han du skal debattere mot at «Du kan jo hilse hjem til mamma og pappa, siden det er første gang du er her?»

Hvordan det er å lese ting i kommentarfeltet som at jeg har synkronisert mensen med Greta Thunberg, fordi jeg har skrevet om klima.

Eller, som Rolness selv skrev, i respons på et meningsinnlegg jeg hadde på trykk: «Hadde en ung mann tenkt og skrevet på dette tenåringsnivået, hadde han aldri fått jobb i hovedstadspressen».

Greit, så får han mene det. Men er det bedre å kalle noe for tenåringsnivå enn for gubbenivå? Burde vi ikke holde oss for god for begge deler, når vi diskuterer med hverandre?

Jeg vil mye heller bli utfordra og kritisert for det jeg mener.

Det synes jeg både kvinner og menn fortjener. Jeg lurer på om krangelen om hvilket kjønn som er verst, ikke fører oss så veldig mye lenger enn til usaklige kommentarfelt og meningsløs kniving fram og tilbake.

Jeg har også skrevet kommentarer som kan bli oppfattet som generaliserende. Det har jeg ikke lyst å bidra til. Skal ta med meg det, neste gang jeg skriver om kjønn.

Men jeg kommer til å fortsette å dele mine erfaringer, fordi jeg tror de trengs, på lik linje med Rolness sine betraktninger.