Slipper unna Stortinget

Stortinget er i ferd med å endre Grunnloven på dette punktet. Dermed blir denne delen av den såkalte ombudsplikten opphevet. Kjendiser som Vendela Kirsebom, Aylar Lie og Harald Eia kan puste lettet ut.

De vil ikke lenger kunne misbrukes som ufrivillige trekkplastre for mer enn mindre seriøse partier. Det samme gjelder for andre «upolitiske» borgere som ikke ønsker å stille til valg på Stortinget.

Fram til nå har det nemlig vært slik at det ikke trengs samtykke for å bli satt opp på ei stortingsvalgliste. Bare de som er medlem av et annet parti og står på dette partiets valgliste kan slippe unna.

I tillegg har sittende stortingsrepresentanter mulighet til å frasi seg gjenvalg. Ombudsplikten har derfor resultert i at personer mot sin vilje har blitt ført opp på ei liste som de ikke sympatiserer med.

Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa har kritisert de norske reglene som fritak, som jo innebærer at man i praksis må melde seg inn i et annet parti for å kunne slippe unna en ufrivillig listeoppføring.

Her er Norge på kant med FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Konvensjonen slår fast at ingen skal tvinges til å være medlem av et politisk parti eller en gruppering som vedkommende ikke selv har valgt.

Denne kritikken førte til at Stortinget endret valgloven for kommunestyrer og fylkesting. Men det ble ikke foretatte en tilsvarende endring for ombudsplikten overfor Stortinget, for denne er hjemlet i Grunnloven.

Men i forrige uke tok våre fremste folkevalgte til vettet og endret Grunnloven på det aktuelle punktet. Nå skal det nok med en skriftlig erklæring for å bli strøket fra et listeforslag. På den annen side slo Stortinget ring om ombudsplikten for øvrig. Plikten til å ta imot valget og stå i vervet berøres ikke.

Det ble nemlig ikke åpnet for å kunne søke generelt fritak fra plikten til å stille til valg, ei heller å kunne søke om fritak før man er ført opp på et listeforslag. Ombudsplikten har lange tradisjoner er et viktig prinsipp i den norske valgordningen. Stortinget skal speile den norske befolkningen.

Det er imidlertid en langdryg og komplisert prosess å endre Grunnloven. Forandringen som nå er foretatt må vedtas på nytt i neste stortingsperiode. Først da trer den nye lovbestemmelsen i kraft. Kjendiser og andre som ønsker å slippe unna Stortingets favntak, kan altså teoretisk gå på en smell ved stortingsvalget i 2021.

Men den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Bare et politisk jordskjelv vil kunne stoppe den aktuelle endringen av Grunnloven.